Wow, reklamer,der er alt mulig der:-)

Joda, sitter i go`stolen og slappe av,ikke noe stress, bare kos foran en varm peis og tv`n er på så fort yngstefrøkena er hjemmat fra skolen,så da hender det jo at a mor også får med seg noen av reklamene og JA, selvfølgelig så har også jeg mine favoritter blandt alle reklamer, tjhihihihh...Joda, ser nok ikke mye på tv,men favorittene er ..........Dressmannreklamen, ummm, den liker jeg ,og  de reklamene der sola skinner  ,det er sommer og ....det snør, wow det må jo være en perfekt verden,alt på en gang og alle smiler og er glade..............................eeeææææhhhooo, tjhihih , ok da, er jo ikke det som er det fineste da, neida, utsikten er det,hahahahahahha, huffameg,nå bare tuller jeg visste her,men syns faktisk at det er en knakande fin reklame med knakande mye fine fyrer å se på..............kan da ikke juge heller, digger den reklamen jeg,så da så, ja også den med George og "hus i Lillestrom".................................
Jaja, det var dagens lille rare ikke så viktige ord fra meg,men må jo få luftet de rare tankene mine.hihihihhhihi.
Etter operasjonen ble ikke alt som jeg hadde tenkt, eller som jeg hadde forventet,eller hva skal jeg si, hva hadde jeg forventet, hva visste jeg, hvem visste vel egentlig hvordan resultatet ville bli. INGEN visste hva resultatet ville bli ,men mange visste hvordan de ville at det skulle bli og jeg som da er i utgangspunktet en relativt rolig og avslappet dame som alltid sitter i ro.......................................
og misforstå meg rett , for jeg er veldig fornøyd så langt, hadde bare sett for meg at jeg som den optimisten jeg (nesten) alltid er..... klarer alt jeg vettu, og vil klare alt og selvsagt, SKAL klare alt selv. SÅ jeg er en STOR erfaring rikere, til og med jeg måtte spørre om hjelp og til og med jeg måtte innrømme at jeg ikke kunne klare at alene og jammen har jeg måtte innrømme at det faktisk ER mulig å sitte i ro...........UTEN Å GJØRE NOE.

Har vel fått meg en liten "lekse", innsett at jeg ikke er noen SUPERWOMAN og kan klare alt alene og at jeg er utrolig heldig som har en megasnill og tålmodig mann som tar vare på meg og snille og greie verdens beste Mats og Mia:-)))))))))
Jeg hadde vel sett for meg at jeg ..... ja ,jeg , selvfølgelig så skulle jeg være oppe igjen den dagen jeg ble operert, litt sånn utpå kvelden, og ja jeg trodde faktisk det,MEN NEI, det ble ikke slik gitt.
Men en optimist er en optismist,men å tro at jeg klarer alt, nei ikke engang jeg klarer det faktisk, jøss og jammen innrømmer jeg det også:-)
Dagen etter operasjonen var jeg tilbake på et rom, alene og det var godt,stille og godt, hadde masse hodepine,kanskje ikke så rart når jeg vet alt som ble gjort dagen før, og det var en lang dag, operasjonsdagen.
Men som sagt, jeg trodde at dette skulle gå bra,jeg var ute og gikk den dagen, ca 25 meter,kom meg nesten dit jeg hadde tenkt,men IKKE tilbake alene,neida da måtte jeg ha følge tilbake og er det noe jeg ikke kan fordra så er det å måtte be om hjelp.
Jaja,arm i arm men legen min ble vel egentlig ikke arm i arm for han er 2m høy så det ble hånd i hånd,Helan og Halvan,hihih.
Men joda dagene gikk og ingen var akkurat smertefrie,men at jeg er vrang og sta hjalp meg mye og jeg er FAKTISK stolt av meg sjøl som har gjort dette jeg, våken under en hjerneoperasjon,en merkelig opplevelse, alle lyder,å høre alt som foregår,snakke med de som opererte meg mens de opererte og noe av det jeg husker er to nydelige brune øyne på den ene koslige stemmen og to nydelig øyne med laaaange øyevipper på den andre også utrolig rolige stemmen. De brune øynene fikk jeg besøk av dagen etter operasjonen og eieren var Mona, Nevrolog og de lange øyevippene visste jeg jo hvem var for henne snakket jeg med kvelden før inngrepet, Ane, hjernekirurgen.
Opersjonsdagen vil vel for alltid  ligge i minnet mitt, å få oppleve slik, å være våken når under alle forberedelser og under selve inngrepet.............det vet jeg ikke om jeg helt kan beskrive hvordan var når det ikke er opplevd.
Jeg hadde mange tanker om dette før det skulle skje,men det er jo alltid noen som har gjort og skal forklare andre hva og hvordan og det er jo greit,MEN alle har sine egne måte å oppleve,føle,kjenne,noen tåler mye , andre mindre.......INGEN av oss er like så oppskriften på hvordan alle skal og vil oppleve forskjellige tillfeller finnes ikke og GODT ER DET!
Men når det er sagt så har jeg vel aldri noen gang følt meg så godt tatt vare på som den dagen jeg ble operert, rakk aldri å grue meg  før jeg ble trillet ned og alt begynte, alle var så rolige ,ingen som stresset,jeg smilte og de smilte, og jo forresten, da de barberte bor håret mitt.... det var litt vondt for den maskina var nok vant med så tykkt hår og fyameg som det lugget,men da de byttet gikk det bedre:-))))
Så kom det jeg var nesten mest spent på: å få skrudd inn 4 skruer i hodet,men det gikk jo også bra og da det var gjort bar det ut av rommet og inn på  C T, før de trillet meg inn på operasjonssalen.
Masse skulle ordnes der før det endelig startet og jammen var det mange rare tanker i hodet ja, kan bare ikke forklares.
Jeg er bare så innmari imponert over at slikt kan gjøres og at de som gjør slikt og var der for meg da, akkurat da JEG trengte dem. Mange sier at det er jo bare jobben deres og jo, det er det,men bare det å være så rolige og avslappet,koslige,snille, ja har ikke ord for det jeg faktisk og hvor dumt det enn høres
, litt sånn klisje`- aktig vil kanskje mange si,men SO WHAT, jeg vil for alltid være evig takknemlig for disse menneskene som var med meg den dagen på operasjonen.
Men å si at denne dagen var smertefri,det er vel ikke helt sant,men er utrolig overrasket over hva vi mennesker faktisk kan gjøre om vi må og jeg for min del,jeg delte opp dagen i små delmål og gode tanker som inneholdt masse sol , varme,smil......................Fortsettelse følger............................................................... See you later my friends. Stor , varm , Bamsemumsklem