Forventninger

Hva er forventninger og hva gir oss det, er det det man aller mest ønsker seg, eller det man aller helst vil skal skje................MEN hva skjer når forventningene ikke innfris og blir som vi ønsker oss ......................
Forventninger, det er mangt og de finnes i alle aldre,uansett, noe vi håper på, noe vi ønsker oss, noe vi vil, ikke bare for oss selv,men også for andre.
De forventningene man har til seg selv og for seg selv er jo egentlig grei, da er det bare en selv som bli skuffet,men hva med de alle andre har av forventninger......................av andre...............................
Ja da er det med ett litt vanskligere å forholde seg til, da kommer tanker, hva slags krav kan andre stille til deg egentlig. VIsse forventninger kan bare stilles ut fra kvalifikasjoner rett og slett,andre må og bør nok inneholde en viss dose med sunn fornuft og litt forståelse,MEN hva med den som er redd for at alle andre ikke skal blir fornøyd, hva med den som er redd for å såre alle andre nettopppfordi forventningene ikke ble som de skulle.
Barna er vel de som har flest forventninger av oss tror jeg, men at vi voksne også av og til har forventninger er det jo ingen tvil om. Som min lille frøken bruker å si: "Det er lov å ønske seg, det er det"
ÅJA, selvfølgelig, hva ville vel livet vært uten forventninger og ønsker, det er bare så vondt de gangene forventningene ikke innfris.............................
At jeg har hatt sommerfulger og forventninger i lang tid i forvegen til min operasjon,det skal jeg love det at jeg har hatt ja og de forveningene kan jeg jo si går mer på at jeg skal få en bedre hverdag, litt enklere å bevege seg kanskje, ja i det hele tatt at alt skal gå litt mer på skinner kan du si.
Hva slags forventinger har jeg hatt og har til resultatet etter operasjonen: tror egentlig min forventninger er relativt jordnære ,men selvsagt litt drømmende også, vil jo så gjerne være i full fart, være frisk,kunne gjøre som jeg vil.......................Men alt er relativt og som den ene legen sa til meg: "nå skal du skynde deg langsomt" Jøss. går det an da tenkte jeg,vil jo at det meste skal går litt i 100 jeg vettu,men kanskje det er kloke ord akkurat de der.
Alle, eller de fleste tror vel at nå da jeg er feridig operert så er jeg i full fart igjen , akurat som før jeg fikk besøk av han derre Herr Parkinson,men neida, hadde det enda vært så enkelt. Denne operasjonen hjelper  eller vil forhåpentligvis hjelpe meg ,gjøre noe litt lettere,men smertene vil for alltid være der,men som jeg bruker å si, smertene kan man faktisk venne seg til og de forvetningene jeg har er at jeg iallefall skal skjelve mindre etterhvert, det hadde vært utrolig godt,kanskje ikke så lett å forstå akkurat det,men skjelving er så utrolig slitsomt, det er jo musklene som jobber konstant.
Så jeg skal ta tiden til hjelp og håpe at det meste blir bra,det mest positive jeg har , er at jeg er en stor optimist og tror at det mesta faktisk kan gå og er mulig,bare man vil.
Og selv om legene sa: " ingen opppussing, ikke noe rundvask, ikke noe stress, ikke noe ditt og datt så jammen tror jeg det  blir jul i år også, gjør det ikke det hvert år da..................................................................................................................................................................
Det dummeste av alt er jo at Gubben hørte det legen sa før jeg ble skrevet ut, eller kanskje det ikke var så dumt, er jo egentlig godt å vite at noen passer på meg,men en ting jeg absolutt ikke passer til: å sitte på stas og tas vare på,er ikke så lett skal jeg si....................................................Ha en fin dag everyone!