tirsdag 8. november 2011

@ Rikshospitalet

Ja, da er jeg her.............kom jo hit i går,men dagen gikk fort da jeg skulle snakke med både den ene og den andre etter innleggelse,stikkes skulle jeg jo også, og jammen mange ganger til og med.Men sånn er det og heldigvis så bryr jeg meg fint lite om sprøyter og stikk,fort gjort .
Men uansett hvor lite jeg egentlig gjorde i går så ble jeg så sliten,sliten på en rar måte og rett og slett utslitt på en måte. Er litt uvant å ikke ha de medisinene jeg bruker og kroppen er nok litt mer vrang og dum enn vanlig. Han koser seg nok han Herr Parkinson nå tenker jeg,føler at han har et lite overtak.............MEN det blir ikke lenge skal jeg love han,nemlig

Fikk forresten så koselig besøk i går,Heidi kom og det gjorde godt,tenker jo mye rart om dagen og da hjelper det å ha noen å snakke med og ja bare at man har noen der som man kjenner godt. Pakke fikk jeg også,et nydelig teppe/pledd som passer meg perfekt da jeg er en frysepinne, og ja fikk en ting til,salte seigmenner og på den posen står noe som virkelig er treffende for meg: "HERLIG MYK OG STREKKBAR", hihi,jojo,kan vel hende at jeg blir det igjen engang.........you never know.

Så til en stor forandring så sovnet jeg før 2300 i går kveld, uten noe som helst å sove på og sov helt til kl 0500,wow,rekord nesten, og ikke nok med det,dubbet mer eller mindre hele tiden til jeg litt over 0900 ble trillet ned på MR..............og akkurat da som jeg var så sulten og hadde så lyst på frokost.
Ja ja, pytt sann, nå er frokosten spist og morgenstellet gjort og om en time er det mat igjen.........da er det lunsj, kl1300, jammen skal jeg si at dagene går fort her,tjihihihhi.
Nå venter jeg bare på at min kjære kommer,gleder meg og senere i dag skal jeg snakke med anestesilege og de som skal ta vare på meg i hele i morra.

For i morra......ja da skjer det. Rart å tenke på, har ventet så lenge og imorra er det dagen og ikke en vanlig dag,men en spesiell dag blir det, skummel, spennende og sikker mange mange sommerfugler i magen. Har egentlig ikke begynt å grue meg enda,men det kommer flere og flere tanker hele tiden  jo mer det nærmer seg,mange rare tanker og noen som jeg vil få svar på i løpet av dagen og kvelden.
Vet jo mye om operasjonen og hva jeg skal i morgen,men det er mye jeg ikke vet og ikke kan fortelle før alt er over. Oj JA, det er rart å vite at jeg skal være våken når de operere og legger inn elektoder i hodet mitt,det blir helt sikkert rart å høre alt som foregår,tenk bare på hvor godt det surrer og durer da vi er hos tannlegen......................og i mitt hode skal det lages to hull med drill.......,og jeg er våken men det pågår......og før dette skjer så skal det jo skrus fast en bøye til hode mitt som blir festet med 4 skruer. Utrolig hva legene får til og kan gjøre,blir imponert jeg...........tenk på hva alternativet kunne vært,tenk om ingen hadde denne kunnskapen,tenke om vi ikke kunne "reparere" oss mennesker.
Deler rom med en ung tobarnsmor som er nyoperert og har vel for å si det pent,hatt utrolig flaks takket være leger som vet hva de gjør,det hun har fortalt er ganske skremmende og kunne gått så mye værre. Men det endte godt og hun er ingen pusling har jeg forstått,en tøff ung dame og hun vil klare seg,uten tvil,men som hun fortalte,det var mange rare tanker i hodet da hun ikke visste hvordan alt ville bli og gleden hun følte da hun våknet og skjønte at det hadde gått bra...den tror jeg bare hun selv kan kjenne og føle,umulig å sette seg inn i andres tanker.
Det er jo litt merkelig da,her jeg sitter og skriver og tankene er litt frem og tilbake med tanke på i morgen, får litt sånne rare tanker iblandt da det er en håndverker i gangen som jobber og bruker drill......den lyden........får nesten litt ekstra sommerfugler i magen hver gang den surrer og går...,NEI tar en titt ut av vinduet i stedet jeg,mye kosligere. Sola skinner,gresset er grønt,himmelen er blå , 5 jenter et ute på tur med hestene sine,en perfekt da..........................får lyst til å gå ut en tur jeg,men innen jeg kommer meg ned til utgangen så er det vel mørk..............kan ikke akkurat kalles Lynet om dagen. Det går smått,veeeeldig smått,alt tar laaaang tid og jeg bør ikke holde meg for lenge når jeg skal på do kan du si. Men så langt så føles denne dagen bedre enn i går,syns vel egentlig hodet er litt mer på plass og at skillpadddeføttene går litt raskere enn i går. Er glad for de minutter som alt føles bedre,for det er jo det som er så typisk med Parkinson,det snur seg på få minutter,litt sånn on/off kan du si.
Håper dagen går fort og at jeg våkner opp litt sånn småsurrete og glad i morgen ettermiddag/kveld og alt det som vil gjør vondt er over, men det er mye igjen før den tid,mye skal klargjøres og etterhver så kommer vel nervene også,skulle bare mangle egentlig.
Skal  prøve så godt jeg kan å være innom her med noen ord og lese kommentarerr i løpet av kvelden,hva jeg får gjort imorra vet jeg ikke,mulig jeg får gått innom  for å si HEI før jeg trilles avgårde,vi får se.
Men en ting, det er en fin plass å være på,snille engler i hvitt og den engelen som passer på meg og mitt hun heter Astrid,samme som mamma ........ En snill dame,med humor,kommer av og til inn på rommet i full fart på sparkesykkel, gir a litt skjenn for hun kommer uten HJELM ,er det lov i disse travle trafikkerte korridorene da spør vi, og hun ler og lover å være forsiktig før hun suser avgårde igjen.
Nå er det tid for lunsj,blir bortskjemt her,alt kommer levert og severt,er det noe så er det bare å ringe på...................men ikke si det til noen: "det er litt godt å bli bortskjemt iblandt også", får vel nyte det så lenge jeg kan eller så lenge jeg klarer,er uvant å bli vartet opp.
Nyter siste dag før opersjonen jeg ,så får jeg ta dagene som de kommer etterhvert tror jeg,et steg om gangen ,en dag om gangen og så...................plutselig er jeg i full fart igjen og hjemme hos min kjære og mine to firebeinte............
Vi hørs,ha en fin dag alle sammen og stor varm klem fra meg.
PS: kom på en ting til,han Kirurgen som skal operer meg heter det samme som pappa,Terje,så da har jeg to som tar godt vare på meg og snart kommer min kjære også hit.

6 kommentarer:

  1. Oi oi så sprudlende jenta mi er !! Lettet for du har kommet så langt , får litt høyt adrenalin også , det fikk jeg også . Det hører med !! Men veldig godt å høre at du er ihumør ! Og at Astrid og Terje er de som er rundt deg var jo litt pussig da !! Tøff du Anita :)!
    Stor sykehusbamsemoms klem fra meg :)!
    AF

    SvarSlett
  2. Dette er virkelig spennende, Anita!!! Jeg kjenner at jeg er litt nervøs på dine vegne!!! Selv om jeg vet at du er i de beste hender hører det med å være litt nervøs... Masse lykke til, Anita!!! Tenker på deg hele tiden!!!

    STOR klem fra Hege-mor!

    SvarSlett
  3. Lykke til Anita.

    H.H.

    SvarSlett
  4. Hei Anita. Hvordan går det har du hørt noe mer om at det blir Oprasjon i morgen. Håper at du får sove godt i natt og så du blir mer utvilt til oprasjonen.jeg tenker på deg hele tiden. jeg ønsker deg lykke til. Stor klem Mamma.

    SvarSlett
  5. Lykke til!!
    takk for at du la meg følge bloggen din!Jeg er helt matt over det som har skjedd deg,og utrolig glad for at det finnes operasjoner som kan gjøres:)
    krysser alt jeg har !

    Tonje

    SvarSlett
  6. Hei Anita

    Nå er det over og jeg gleder meg til vi kan komme og besøke deg. Denne dagen har vært lang, jeg har vært på FB mange ganger for å se etter oppdateringer. Nå er det bare å vente på resultatet og gode meldinger. God bedring, vi snakkes snart.

    Klem Nina

    SvarSlett