Det er bare helt utrolig....................

At en dame på 100 år må igjennom så mye for å få hjelp,alle med sunn fornuft og vettet i behold må da se at slikt er unødvendig , å utsette den gamle damen for alt dette, det er tragisk at man må gå til tv for å få hjelp. Det heter seg at enhver har rett til nødvendig helsehjelp i den kommune der han eller hun bor eller midlertidig oppholder seg,men sånn er det ikke.
Har faktisk selv erfart å bli oppringt fra et offentlig kontor hvor den som ringer sier at de kan tilby meg hjelp hvis jeg har behov for det. Jeg svarte den gang at jeg ville vente og heller prøve å klare meg selv. Da sier damen " ok, det er greit for vi har nemlig ingen å sende til deg", hvorfor bruke tid på å ringe om sånt,hva skjer i hodene til de som gjør slik? Eller en saksbehandler som sier etter et møtet er over" du , et lite tips: neste gang du kommer til et møte så prøv å se litt dårligere ut",tenk å si slik. Det er greit å tenke ,men man må ikke lufte alle tanker.............kanskje den som kommer på møtet har brukt flere timer på å komme seg opp, lyst å se ålreit ut da man skal ut og virkelig har slitt for å komme dit og så få man en slik kommentar. Eller som den gang jeg skulle bestille transport til Rikshospitalet, hadde fått rekvisisjon fra legen og da jeg sier navn og hvor jeg skal så sier damen i andre enden:" er du klar over hvor mye du koster samfunnet", er det mulig? ja faktisk,men hun var uheldig med hvem hun sa slik til for jeg svart for meg, ringte videre opp i systemet,og den damen ble satt på plass,eller tatt av plass kansje er det rette. Ingen på pasientreiser kan nekte deg skyss når du har rekvisisjon utskrevet av lege. Og jeg som er redd for å bruke for mye av slik så vi kjører stort sett selv til sykehus o.l,den ene gangen var jeg så uheldig at jeg traff på "hun som betaler fra egen lomme".
Sånn behanding av mennesker er rett og slett ikke mulig,jobbe i seviceyrker og helseyrket krever litt menneskelig innsikt, jeg vet fordi jeg har selv jobbet både innen sevice og helse og noe av det jeg har lært med årene er at man hjelper så god man kan, og kan man ikke så må man prøve så god som mulig å finne andre måter. Det handler om å bry seg. Lurer på hvordan det blir når vi blir gamle jeg.............