Våknet i dag og"hoppet" ut av senga,hoppet og hoppet er vel å ta i
kan du si,hadde vel mer et ønske om ei stor heisekran
som kunne gitt meg et puff så jeg lettere ut av senga
kunne skli, men slik er det ikke,det fungerer vel bare i min
fantasi så sa til meg selv idag som vanlig:
Jeg tror dette en kjempefin dag vil bli! Sola skinner,det
er mange og 30 grader, noen soler men de fleste bader.
Sol er som medisin,den gjør et eller annet med den sure
Herr Parkinsonvennenmin, så idag tidlig gikk jeg en lang tur
og koste meg,og han Parkinson egentlig var veldig grei,
helt til jeg en bratt bakke skulle opp,da sa`n pluteslig stopp og streika litt,og da
var det bare en ting å gjøre gitt,ringte taxi og ble kjørt hjem igjen, hadde jeg ikke gjort det
så hadde jeg fortsatt sittet et sted i den bakken...................
Godt du fikk tak i den taxien da!!! Pågangsmotet ditt er det i alle fall ikke noe å si på! Det er vel kanskje derfor du er der i dag- fordi du innehar en STOR porsjon stahet og vilje og samtidig nekter å gi opp! Mange skulle nok gått en skole hos deg, Anita!!!
SvarSlettKos deg med de noen-og-tredve-gradene! I dag er det oppholdsvær her også!
Klem Hege