#§§§#%%&&&&¤#/%%¤##"!§§####################!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Som om Donald skulle sagt det og ja,de som ikke har skjønt åssen jeg er så må jeg dessverre ty til masse Galgenhumor for å få dagen til å gå opp om dagen og jeg har også måtte gjøre noe jeg svært sjelden gjør......................faktisk,hm, dette sitter laaaaaaaaaaaaaaaaaaang inne gitt,men jo atte som det var at jeg skulle sagt, jo ...jeg må bare si at jeg hater virkelig ,skikkelig HATER å innrømme at jeg IKKE ...........(har lovet de her hjemme at nå skal jeg heretter si fra når jeg må ha hjelp) ........Huff og huff,pust dypt,skikkelig magadra som de sier på sykehuset når noe er dumt og jada, JEG ER FAKISK IKKE helt i slaget om dagen gitt..................shit,jaja den var tung å få ut gitt....................
Jaja, sagt er sagt,MEN sist jeg var mer eller mindre med her verden var onsdag kveld og ,men i går begynte visst alt å surre rundt igjen oppi her,men for noen drømmer som har kvernet rundt her i topplokket, vil ikke gjenfortelle dem til noen,ingen,fysj og æsj og fysj.
Et av mine største problemer er at jeg er redd for å glemme noen så de tror at jeg ikke bryr meg og det ,men som de her hjemme sier: De som kjenner deg vet det og vet at du vil ordne det meste for de fleste,men akkurat nå sitter jeg i senga( Huffameg, faktisk sant, I SENGA!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!men jeg sitter da oppreist og jeg har jo noe ikke alle har......................HIHHIHIH Donaldkul( for de som ikke har skjønt det så er jeg Donaldleser til jeg blir gammel og enda gamlere(eldre)) Å jammen ser det ut som hodet ble skudd på den rette veien for da jeg titter nedover så er de samme gamle bulkene der også,glemte å spørre om oppretting med det samme de var i hjernen. Jeg kunne skrive side opp og side ned for nå er det realtiv fullt av både rare, morsomme og ALVORLIGE tanker,men de skla jeg la ligge på vent (de alvorlige altså) for de krever mye tanker og jeg lovet jo legen min på Riksen at jeg skulle ta livet med ro,lytte til kroppen(ikke så lett ama,det eneste den sier er at den vil opp,ut,gjøre massevis,det er jo snart jul),rett og slett bare slappe av før jeg legges inn igjen om ikke aå lenge.
Sliter med å lys, sterke lyder og må jo da si at det er litt mer enn bare et bittelite problem for meg som elsker å skrive,MEN jeg kommer sterkere tilbake jeg vettu. Tusen,tusen takk til alle dere som bryr seg,hadde ikke klart meg uten og skulle noen føle seg litt glemt så send meg et HEI for jeg klarer rett og slett ikke å være her hele tiden,gamle damer må jo sove litt også......................
Og ja,de som ikke har skjønt det, er det dans så må jeg dit og får jeg ikke dratt så har jeg vondt i hele meg,men nå skal jeg dessverre love meg sjøl at jeg er litt snillere mot meg selv,hva om jeg skulle bli blir sjuk a, hvem skulle da gå her å kjefte og smelle på de her hjemme(stakkars ,nå har det nok vært stille her ja).
Nei, nå trur je a gamlemor tæk seg en liten æftasblund jeg..........................................Zzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzz.-)

ADVARSEL: langt innlegg,masse på hjertet og sikkert masse urfornuftig,MEN

rett fra levera, litt småsint og skuffet over visse mennesker og instanser og når skal jeg lære at noen bare må tråkke andre ned for å få en god dag eller hva det er som er galt med disse menneskene, som ikke en gang fortjener de
 de stygge ordene jeg har inni meg,nei sløseri og bruke dem på slike ,de er rett og slett ikke verdt å bruke på de som forsurer alt så innmari for andre. Hvorfor er det alltid noen som bare MÅ ødelegge ,tråkke andre ned og ikke minst når man er mest sårbar.  Nei, gidder ikke å synke ned og bli som disse ekle og lite koselige menneskene.Jeg må bare si at jeg faktisk ikke er den som surver og klager over livet,gidder ikke klage på alt,det er faktisk de som har det mye værre enn meg i livet. Jeg er heldig, har en snill og god familie,selvsagt som alle andre familer så er heller ikke alle enige bestandig,men vi er der,vi vet at de andre er der,venner,nær og kjære som jeg setter utrolig pris på,men også mange andre venner og kjente,om ikke så nære som så er de mange og jeg må jo si at det er mange jeg virkelig bryr meg mye om,men kanskje ikke helt får vist hvor mye,men sånn er det vel for mange tror jeg.
Prøver å være blid og positiv og se lyst på livet, hver dag sier jeg til meg selv at ,trur jammen dette også blir en fin dag,men må vel innrømme at alle dager ikke går like glatt. Og det er vel også en felles sak for de fleste,for hvem har bare bra dager,ingen har det, da juger de,eller så har de et kjedlig liv spør du meg.
Dager som idag ville jeg helst vært uten,kunne gjerne stangel hodet i veggen i dag,men hva pokker skjer da: jo, hodet blir megavondt og veggen får en stor stygg bulk, og ja, sur blir jeg å, nei hallo,det gidder jeg ikke ,men jada,gjett om jeg har lyst noen ganger , som det fleste andre.
Tror kanskje at en av mine store feil......hm joda du leser helt riktig.....jeg en en av de som har mange feil og feiler nok oftere enn jeg selv vil innrømme:MEN  jeg begynner å lære , tror jeg,eller som noen ville sagt, du må da jaggu har lært nå, herregud , der er jo over 29.............hmhmhhhm vel den var den var drøy, rett skal være rett,45 var det visst jeg skulle si.

Jeg tror at det å være meg er å være blid og glad,noen syns nok jeg er litt rar,men so what,jeg er som jeg er,sånn er det med det, barnslig vil jeg være til jeg er veldig gammel, jeg har lært litt oppover årene på godt og vondt og jeg gjentar meg vel selv nå,men noen av de som har lært meg mye fornuftig og gitt meg manger fine verdier,lært å sett pris på livet som det er og lært å se at vi ikke er like alle mennesker( og takk og pris for det vil nok mange si og joda jeg er vel glad for et jeg finnes i bare en utgave ja),men verdien vår,den er den sammen og det er de som sier som det er,gjør det de føler for(kanskje ikke foreldrene deres er like enig med meg der), de stråler av sjarm, smiler og syns det meste  er topp,de danser ,de synger,de gjør alt på sin måte,de bryr seg ikke om hva andre mener og synes om dem, der er bare helter etter min mening og de kan så mye mer enn mange tror: De kom som mange sier  til verden med mindre bagasje enn oss andre,MEN sannelig om jeg vet,jammen er det mange med for lite bagasje av oss andre også spør du meg.Og som sagt hundre ganger før,savner for alltid mitt søskenbarn som døde i ung alder og jeg er stolt over henne og jeg er stolt over å være tante til Simen selv om det bare er filletante som det heter. Utrolige på sin måte og da jeg var nyoperet på Riksen og endelig fikk lov til å gå litt rundt , og jeg vet jo at skravlebøtte som jeg er så snakker jeg visst i følge min barn med alle, jeg nærmest hoppet av gled bortover gangen da jeg ville ut og se himmelen og skyer,litt rar jeg,men uansett,der var det mange rar blikk,noen turte nesten ikke så på denne dama men masse sting og rariteter på hodet og ikke mange hårstrå var det heller og jeg snublet vel mer eller mindre over en søt jente fra Stavanger som jeg kom i prat med,klarer aldri å gå forbi et Downsbarn uten å si noe jeg,så vi skravlet og mamman spurte meg om det var frekkt å spørre hva jeg hadde gjort,sa som det var at jeg hadde operert inn elektoder i hjerne for å se om livet kunne bli litt lettere å leve med Herr Parkinson og og forklarte at jeg var våken under opersjonen og hvorfor det meste av håret var borte,litt uvant uten hår sa jeg,men det er da ganske fin allikevel sa jeg.Lettvint om mårran er det også............eller hva syns du da sa jeg til lillefrøkena,hva syns du, er jeg ikke fin............................."njaiiiii, nei ikke så fin sa hun,jammen meg, rett fra hjerte,akkurat hva hun tenke der og da,for mamman hennes hadde lovet en tur på BurgerKing før de dro tilbake til Stavanger igjen så det var det hun hadde i tankene og ikke denne rare dama uten hår. Alle må da skjønne at Burger King var mer spennende enn hårsveisen min...........::-) Ja, lite bekymringer og masse glede og hvem kan vel blir fornærmet for et ærlig svar:-))))))))))))))))))))))))). Sier som det er,uten å måtte gå rundt grøten,love them!!!!!!!!!!!!!!!!!!
Ja ja,livet er da ikke så gæli her jeg sitter uten hår,men jeg er jo så heldig at det kommer tilbake, sykdommen min dør man jo ikke av, men med og sveisen er jo resultatet av operasjonen, men herregud, jeg jo sett et litt penere speilbilde av meg selv tur jeg og er jo ikke akkurat drømmesveisen....MEN lurer jammen på om jeg faktsik begynner å like den litt allikevel jeg,lettvint og enkel og som en herremann i dag sa"du ser jo veldig snill ut da",hihhhiihih ja ja,det var jo pent sagt det også her jeg sitter som en SKINHEAD O`CONNOR,tjihihih. Det som er gøy er jo at mange sier at kanskje krøllene dine blir borte,thijijij, ja de skulle bare visst hvor mye jeg også ønsker det og har gjort det imange år,jøss jeg har jo faktis sovet med MChjelm for å får stritt hår, resultat: en j............. vond nakke,....fletter og det resultatet ble jo egentlig bare værre,alt ble liksom så stort ,litt sånn Ronja Røverdatter/Donna Summer/Diana Ross,wow se det for deg a,fysj og fysj, joda prøvd mange flere ting med håret får å bli kvitt krøllene jeg,men tror noe kanskje bør være usagt. Men selvsagt, fikk nok noen ekstra sjokoladebiter da jeg var liten og søt p.g.a mine krøller,ojojo,det er leeeeenge siden ja. Ja,ja,det man har ønsker man seg bort,de som ikke har det synes kanskje det er fint ,sånn er det bare...........................
Men ja,hm, jo,begynte egenltig å skrive for å fortelle om denne dagen som ikke ble så god,men faktisk endte med tårer p.g.a en håpløs person som ikke overhodet ville være behjelpelig mot meg ,men hvorfor skal jeg bruke tid på dette mennesket,shit au,nei,ny dag ,nye muligheter. Setter for stor pris på livet til å la dette følge meg hele tiden,men snakk om å være ekkel og gørr mot andre. Nok om det her ,men jeg følger opp saken videre et annet sted der det er mer synlig. La smilet leve keep smiling!!
hm, nei nå er jeg litt småimponert over meg selv her,ble jammen kortere enn tenkt jo,eller kanskje det ble langt nok læll og ikke noe fornuftig..............................Ha en fin natt og en strålende ny dag,blir vel oppe jeg da jeg ikke er i særlig humør for å sove og ja, jeg bør vel snart pakke snippsekken og ta fatt på turen inn til OSLO jeg, jøss, taxi sa du, hm, for en skarve liten hjerneoperasjon,nei det er vel for mye fo langt og og attpåtil har en rekvisisjon fra Lege. Trodde egentlig en lege var mer betrodd og kunne mer enn de på Pasientreiser,men jammen har jeg bommet der ja,huff åssen kunne jeg ta så feil da.jajaj, må være alderen. Men siste ord er ikke sagt,skal nok slå fra meg jeg,er bare så synd at man må sloss da men er svakest,men liten er jeg og jaggu er jeg småtøff ,litt sånn Kaptein Sabeltann en en god blanding Donald,wow, det ble litt av en miks..............kaptein Sabeltann ,,,er en farlig mann,ehhh ..dame,,og jeg skal ut og sloss og stakkars alle mann,Donald dukker og Sabeltann slår,tjihhhih.  Nei , nå tror vel alle at det ble for mange elektroder i hodet mitt på en gang,tjhihihhih ................See You alle!!!!!!!!!!!!!!!!!

Forventninger

Hva er forventninger og hva gir oss det, er det det man aller mest ønsker seg, eller det man aller helst vil skal skje................MEN hva skjer når forventningene ikke innfris og blir som vi ønsker oss ......................
Forventninger, det er mangt og de finnes i alle aldre,uansett, noe vi håper på, noe vi ønsker oss, noe vi vil, ikke bare for oss selv,men også for andre.
De forventningene man har til seg selv og for seg selv er jo egentlig grei, da er det bare en selv som bli skuffet,men hva med de alle andre har av forventninger......................av andre...............................
Ja da er det med ett litt vanskligere å forholde seg til, da kommer tanker, hva slags krav kan andre stille til deg egentlig. VIsse forventninger kan bare stilles ut fra kvalifikasjoner rett og slett,andre må og bør nok inneholde en viss dose med sunn fornuft og litt forståelse,MEN hva med den som er redd for at alle andre ikke skal blir fornøyd, hva med den som er redd for å såre alle andre nettopppfordi forventningene ikke ble som de skulle.
Barna er vel de som har flest forventninger av oss tror jeg, men at vi voksne også av og til har forventninger er det jo ingen tvil om. Som min lille frøken bruker å si: "Det er lov å ønske seg, det er det"
ÅJA, selvfølgelig, hva ville vel livet vært uten forventninger og ønsker, det er bare så vondt de gangene forventningene ikke innfris.............................
At jeg har hatt sommerfulger og forventninger i lang tid i forvegen til min operasjon,det skal jeg love det at jeg har hatt ja og de forveningene kan jeg jo si går mer på at jeg skal få en bedre hverdag, litt enklere å bevege seg kanskje, ja i det hele tatt at alt skal gå litt mer på skinner kan du si.
Hva slags forventinger har jeg hatt og har til resultatet etter operasjonen: tror egentlig min forventninger er relativt jordnære ,men selvsagt litt drømmende også, vil jo så gjerne være i full fart, være frisk,kunne gjøre som jeg vil.......................Men alt er relativt og som den ene legen sa til meg: "nå skal du skynde deg langsomt" Jøss. går det an da tenkte jeg,vil jo at det meste skal går litt i 100 jeg vettu,men kanskje det er kloke ord akkurat de der.
Alle, eller de fleste tror vel at nå da jeg er feridig operert så er jeg i full fart igjen , akurat som før jeg fikk besøk av han derre Herr Parkinson,men neida, hadde det enda vært så enkelt. Denne operasjonen hjelper  eller vil forhåpentligvis hjelpe meg ,gjøre noe litt lettere,men smertene vil for alltid være der,men som jeg bruker å si, smertene kan man faktisk venne seg til og de forvetningene jeg har er at jeg iallefall skal skjelve mindre etterhvert, det hadde vært utrolig godt,kanskje ikke så lett å forstå akkurat det,men skjelving er så utrolig slitsomt, det er jo musklene som jobber konstant.
Så jeg skal ta tiden til hjelp og håpe at det meste blir bra,det mest positive jeg har , er at jeg er en stor optimist og tror at det mesta faktisk kan gå og er mulig,bare man vil.
Og selv om legene sa: " ingen opppussing, ikke noe rundvask, ikke noe stress, ikke noe ditt og datt så jammen tror jeg det  blir jul i år også, gjør det ikke det hvert år da..................................................................................................................................................................
Det dummeste av alt er jo at Gubben hørte det legen sa før jeg ble skrevet ut, eller kanskje det ikke var så dumt, er jo egentlig godt å vite at noen passer på meg,men en ting jeg absolutt ikke passer til: å sitte på stas og tas vare på,er ikke så lett skal jeg si....................................................Ha en fin dag everyone!

Jeg er heldig jeg...................................

Hjemme igjen fra sykehuset og  kveld har jeg blitt skikkelig bortskjemt, Mia har bakt Brownies til meg og pappa, ummm kan man ha det bedre lurer jeg. Livet er da ikke værts spør du meg:-) Heldig jeg.........Snille barn,snill mann.......Syns livet er bra jeg faktisk........................

Det er sååååå utrolig godt å være hjemme igjen.................

og attpåtil en uke og en dag for tidlig i følge legene. Operasjonen gikk jo kjempebra i følge dem og glad er jeg for det,men veien er lang før jeg er helt i mål og noen turer frem og tilbake Rikshospitalet vil det bli,men de er jo også en trygghet å vite at jeg blir tatt vare på av noen som kan dette. Her hjemme passer de på meg som bare det,men de trengs vel også kanksje,er jeg ikke i ro den tiden legene har gitt meg beskjed om så blir det vel ikke lett å være meg vil jeg tro.Men  jeg må vel se det som at jeg er utrolig heldig er jeg iallefall som har så mange som vil passe på meg,både familie, venner,naboer,ja alle som byr seg, Tusen takk alle sammen!!!klemser

Livet er da neimen ikke værst synes jeg .........

Gradestokken viser bare -6,3 og det er faktisk november ,kan vi klage da............ og selv om dagen startet litt tidelig for selv  meg i dag,klokka 0440 så får det så være, kan jo ta en litt blundt litt sånn midt på dagen også jeg, skal visst ta livet med ro,ikke gjøre noe som andre faktisk kan gjøre for meg,jojo,hørese jo vel og bra ut det,men er litt uvant kan du si, for ei som er født litt sånn propell......................Syns vel dere ser meg nå tenker jeg, god varme i peisen, stort godt teppe over meg her jeg sitter godt nedi stresslessen, tente lys alle steder der det er mulig, i vinduskarmer,på peishylla. i vindu....... og på toppen av dama en svart caps,mangler bare en ting: KAKAO,men må få gubben til å kjøpe krem først,hva er vel en kako uten krem.......................kan da ikke drikke kakao uten å sitter igjen med noen spor på nesetippen da vel.
Uten å virke alt for filosofisk på morrakvisten så må jeg bare si takk for alt de nydelige menneskene på Rikshospitalet har gjort for meg,ja ja, utenom det som gjorde litt vondt da,men det veier opp for alt jeg hat fått hjelp til og som etterhver vil gå seg til, alt tar tid og det en fortsatt endel justeringer som må til, tålmodig må man jo være og ikke minst som legen sa før jeg ble skrevet ut en uke og en dag FØR tiden fordi alt har gått så utrolig bra!!!!!!!!!!!!! Vel ja, tilbake til det legen sa og selfølgelig måtte vente med å si til min kjære kom da, HUSK at du har hatt en stor hjerneoperasjon og skal eller får IKKE lov til noen form for oppussing, rundvask, IKKE noen store hopp og sprett før jul!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! WOW , tenk å si sånn til en mamma som er født med de arvlige genene fra en annen veeeeeeeldig aktiv mamma a................Høres kanskje bra ut for noen,men sliter nok litt med den gitt. Men som sagt, jeg skal for en gangs skyld prøve å høre på dette, merker faktisk at jeg ikke er helt i 100 enda ja, og det er jo ikke å spøke med alt det jeg har gjort siden forrige onsdag, HERREGUD, tenk at det faktisk er bare litt over 1 uke siden jeg ble operert  i hjernen..............i våken tilstand. ER det lov å være litt stolt av seg selv da tru,hmhmhm...................JA , er faktisk det jeg, prøv det den som vil. SÅ da er jeg på plass igjen foran peisen,sitter her som en pyntedukke og slapper av,vel, pyntedukke blir vel aldri jeg da men,iallefall så har jeg lovet de som er glad imeg at NÅ skal jeg slappe av og la andre ta litt vare på meg.......................hm, går det a????????????????????Joda, det gjør jo det....................Ønsker alle en kjempefin fredag ,klem Anita , en frøsin morgenfugel forran peisen and yessssss, I, home and I love it.............................................................................

Dette har vært noen spennende dager skal jeg si og jammen er det meste over og snart ferdig

Men ..... å forklare hva jeg har vært igjennom nå, det er ikke så lett for andre å forstå hva som har blitt gjort,hva det betyr for meg og hva som vil og skal skjer videre nå,men dette blidet sier jo kankje litt, eller sitt.
Det har vært noen spennende dager med masse vondt,men jeg har vært heldig og har hatt utrolig snille og gode enggler i hvitt som har tatt vare på meg, ja, ikke alle da,den ene gav jeg et kallenavn,hun var ikke snill rett og slett så hun fikk navnet Evelyn the Evil,tjihihihhhi. Rart, alltid er det en person som ikke er som de andre,men sånn er det bare. Men stort sett så går nok disse englene på jobb for å være til hjelp og det er de, de fleste av dem,uten tvil. Får ikke fullrost alle som har vært rundt meg jeg, Kirurgene, Nevrologene,Leger, Sykepleierer,Anestesi ,ja alle som har vært her for meg og tatt vare på meg. Denne operasjonen har gjort så utrolig mye for megm gitt meg noe tilbake på en måte, og gir meg forhåpentligvis noen bedre dager sammen med Herr Parkinson, for han vil jo alltid være med meg for resten av mitt liv,men jeg har vel egenlig nå allerede vist at han ikke er helt velkommen her. Ble bare noen ord i dag, er nok fortsatt litt sliten i hodet må jeg innrømmer,men alt går seg til vettu og snart er jeg i full fart igjen jeg.......................................klem fra toppsuiten på Rikshospitalet,enerom til og med!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

@ Rikshospitalet

Ja, da er jeg her.............kom jo hit i går,men dagen gikk fort da jeg skulle snakke med både den ene og den andre etter innleggelse,stikkes skulle jeg jo også, og jammen mange ganger til og med.Men sånn er det og heldigvis så bryr jeg meg fint lite om sprøyter og stikk,fort gjort .
Men uansett hvor lite jeg egentlig gjorde i går så ble jeg så sliten,sliten på en rar måte og rett og slett utslitt på en måte. Er litt uvant å ikke ha de medisinene jeg bruker og kroppen er nok litt mer vrang og dum enn vanlig. Han koser seg nok han Herr Parkinson nå tenker jeg,føler at han har et lite overtak.............MEN det blir ikke lenge skal jeg love han,nemlig

Fikk forresten så koselig besøk i går,Heidi kom og det gjorde godt,tenker jo mye rart om dagen og da hjelper det å ha noen å snakke med og ja bare at man har noen der som man kjenner godt. Pakke fikk jeg også,et nydelig teppe/pledd som passer meg perfekt da jeg er en frysepinne, og ja fikk en ting til,salte seigmenner og på den posen står noe som virkelig er treffende for meg: "HERLIG MYK OG STREKKBAR", hihi,jojo,kan vel hende at jeg blir det igjen engang.........you never know.

Så til en stor forandring så sovnet jeg før 2300 i går kveld, uten noe som helst å sove på og sov helt til kl 0500,wow,rekord nesten, og ikke nok med det,dubbet mer eller mindre hele tiden til jeg litt over 0900 ble trillet ned på MR..............og akkurat da som jeg var så sulten og hadde så lyst på frokost.
Ja ja, pytt sann, nå er frokosten spist og morgenstellet gjort og om en time er det mat igjen.........da er det lunsj, kl1300, jammen skal jeg si at dagene går fort her,tjihihihhi.
Nå venter jeg bare på at min kjære kommer,gleder meg og senere i dag skal jeg snakke med anestesilege og de som skal ta vare på meg i hele i morra.

For i morra......ja da skjer det. Rart å tenke på, har ventet så lenge og imorra er det dagen og ikke en vanlig dag,men en spesiell dag blir det, skummel, spennende og sikker mange mange sommerfugler i magen. Har egentlig ikke begynt å grue meg enda,men det kommer flere og flere tanker hele tiden  jo mer det nærmer seg,mange rare tanker og noen som jeg vil få svar på i løpet av dagen og kvelden.
Vet jo mye om operasjonen og hva jeg skal i morgen,men det er mye jeg ikke vet og ikke kan fortelle før alt er over. Oj JA, det er rart å vite at jeg skal være våken når de operere og legger inn elektoder i hodet mitt,det blir helt sikkert rart å høre alt som foregår,tenk bare på hvor godt det surrer og durer da vi er hos tannlegen......................og i mitt hode skal det lages to hull med drill.......,og jeg er våken men det pågår......og før dette skjer så skal det jo skrus fast en bøye til hode mitt som blir festet med 4 skruer. Utrolig hva legene får til og kan gjøre,blir imponert jeg...........tenk på hva alternativet kunne vært,tenk om ingen hadde denne kunnskapen,tenke om vi ikke kunne "reparere" oss mennesker.
Deler rom med en ung tobarnsmor som er nyoperert og har vel for å si det pent,hatt utrolig flaks takket være leger som vet hva de gjør,det hun har fortalt er ganske skremmende og kunne gått så mye værre. Men det endte godt og hun er ingen pusling har jeg forstått,en tøff ung dame og hun vil klare seg,uten tvil,men som hun fortalte,det var mange rare tanker i hodet da hun ikke visste hvordan alt ville bli og gleden hun følte da hun våknet og skjønte at det hadde gått bra...den tror jeg bare hun selv kan kjenne og føle,umulig å sette seg inn i andres tanker.
Det er jo litt merkelig da,her jeg sitter og skriver og tankene er litt frem og tilbake med tanke på i morgen, får litt sånne rare tanker iblandt da det er en håndverker i gangen som jobber og bruker drill......den lyden........får nesten litt ekstra sommerfugler i magen hver gang den surrer og går...,NEI tar en titt ut av vinduet i stedet jeg,mye kosligere. Sola skinner,gresset er grønt,himmelen er blå , 5 jenter et ute på tur med hestene sine,en perfekt da..........................får lyst til å gå ut en tur jeg,men innen jeg kommer meg ned til utgangen så er det vel mørk..............kan ikke akkurat kalles Lynet om dagen. Det går smått,veeeeldig smått,alt tar laaaang tid og jeg bør ikke holde meg for lenge når jeg skal på do kan du si. Men så langt så føles denne dagen bedre enn i går,syns vel egentlig hodet er litt mer på plass og at skillpadddeføttene går litt raskere enn i går. Er glad for de minutter som alt føles bedre,for det er jo det som er så typisk med Parkinson,det snur seg på få minutter,litt sånn on/off kan du si.
Håper dagen går fort og at jeg våkner opp litt sånn småsurrete og glad i morgen ettermiddag/kveld og alt det som vil gjør vondt er over, men det er mye igjen før den tid,mye skal klargjøres og etterhver så kommer vel nervene også,skulle bare mangle egentlig.
Skal  prøve så godt jeg kan å være innom her med noen ord og lese kommentarerr i løpet av kvelden,hva jeg får gjort imorra vet jeg ikke,mulig jeg får gått innom  for å si HEI før jeg trilles avgårde,vi får se.
Men en ting, det er en fin plass å være på,snille engler i hvitt og den engelen som passer på meg og mitt hun heter Astrid,samme som mamma ........ En snill dame,med humor,kommer av og til inn på rommet i full fart på sparkesykkel, gir a litt skjenn for hun kommer uten HJELM ,er det lov i disse travle trafikkerte korridorene da spør vi, og hun ler og lover å være forsiktig før hun suser avgårde igjen.
Nå er det tid for lunsj,blir bortskjemt her,alt kommer levert og severt,er det noe så er det bare å ringe på...................men ikke si det til noen: "det er litt godt å bli bortskjemt iblandt også", får vel nyte det så lenge jeg kan eller så lenge jeg klarer,er uvant å bli vartet opp.
Nyter siste dag før opersjonen jeg ,så får jeg ta dagene som de kommer etterhvert tror jeg,et steg om gangen ,en dag om gangen og så...................plutselig er jeg i full fart igjen og hjemme hos min kjære og mine to firebeinte............

Vi hørs,ha en fin dag alle sammen og stor varm klem fra meg.
PS: kom på en ting til,han Kirurgen som skal operer meg heter det samme som pappa,Terje,så da har jeg to som tar godt vare på meg og snart kommer min kjære også hit.

Dagen har gått så fort.....

Jeg skulle gjøre så mye,mange tanker om alt jeg skal ha gjort før jeg reiser, Herr Parkinson og jeg. Han reiser med meg imorra ,men håper at det er en mindre del av han med meg hjem, det er iallefall planene fra min side. Håpet om at operasjonen skal gjøre livet med Herr Parkinson litt lettere,iallefall i noen år og optimist som jeg er så tror jeg dette vil gå bra og til sommeren gjør jeg det jeg har planer om,et av mine mål kan du si,vel kan jo hende det blir litt vanskelig.Skal ta Flikkflakk jeg da tror jeg,men skulle det ikke gå så skal det iallefall bli en araber,legger meg i hardtrening da rekonvasenttiden er over,bare vent skal dere se,detti skal jeg nemli`klare jeg.................:-)  :-)

Denn helgen har vært både rar og fin,fin fordi jeg klarte å komme meg til dansehallen på lørdag og se Mia danse i NM og attpåtil klarte hun en råbra 4.plass i Junior Elite,det er jeg stolt av faktisk. Vi var hjemme sent , kl 2315 og gjett om jeg ble glad da jeg kom inn. Gulvene mine skint som en hvit tornado,eller nei,har jo pergo og den er da ikke hvit,men rene var de og det luktet godt av ferdig mat da vi kom inn,roser på bordet,pakke, bamsemums,sjokoladepudding,ja en stor pakke med masser praktiske ting til sykehusoppholde,det meste ...........utenom hårshampoo, hehe for det trenger jeg ikke på en liten stund fra onsdag iallefall. Jeg ser meg som ei heldig dame(hadde lyst å skrive jente,føler meg mer som det),men er jo kjærring blitt sånn aldersmessig,men hvem ahr sagt at jeg bryr meg så mye om  det da,tjhihih. Jo, føler meg heldig , har så mange som bryr seg om og tenker på og noen har gitt meg pakker som jeg skal ha med på sykehuset,det er så utrolig koselig,blir helt satt ut jeg og det er jo blitt noen psoer Bamsemums kan du si, hm er ikke det litt merkelig......... Vel,er kanskje det for noen,men de som kjenner meg vet jo at jeg har en stor kjærlighet for disse myke sjokoladebrune små BAMSEMUMSENE, ummmmmmm det er jo sååååååååå godt.

Så lørdag ble en fin dag,slitsom ,men det er det verdt. Er så glad for at jeg kom meg dit og fikk sett litt dans,wow så utrolig masse flinke talenter vi har i vårt lille land,både små og store.

I dag søndag lå jeg faktisk litt lenge og det er sjelden kost hos meg,men kom meg ikke i seng før nesten 0400 og da går det jo fort til neste dag er klar,men det var noe annet som ikke var så veldig klar i dag og det var denne skrotten min da,ble vel litt for lang dag i går og det kommer tilbake det meste av det jeg gjør. Akkurat som at det skal straffes fordi jeg koser meg og har det gøy, gjør ting jeg liker og er sammen med mennesker jeg trives med. Men sånn er det bare, en god dag gir ofte to eller fler med ikke så gode dager. Kom meg opp og har hatt masse planer i hodet mitt,må jo som sagt rekke alt før jeg reiser imorra,men fant fort ut at uten alle medisiner som jeg har hatt en nedtrapping på så vil ikke kroppen helt forstå at jeg vil så mye mer enn den vil og resultatet er jeg faktisk ikke får alt til,får det neimen ikke slik jeg vil og gjette om jeg er treg,det går sakte og sikkert steg for steg. Har da fått gjort noe iallefall,skulle ha pakket ,men det får jeg ta imorra før jeg skal dra,har en plan om at i natt skal jeg beøke senga og faktisk prøve å sove litt,tror nok denne uka i værste fall kan bli både slitosm og stri og ondag er jo dagen alt skal skje og vil gjærne føle meg litt uthvilt til det,ojojoj,det er litt rart det som skal skje,det blir utrolig spennende . Så pakker imorgen og tar med det meste jeg hadde tenkt,bortsett fra deg jeg plutselig forstå da jeg holdt på å pakke den ned,rettetanga.........hva pokker skal jeg med det,heheheh. Joda, om ikke så alt for lenge så vokser jo håret ut igjen,da vettu ,da kan jeg bruke den.

Det har gått smått ,både bevegelse og fart er ikke akkurat noe å skryte av,men jeg har da fått gjort mer enn jeg hadde trodd faktisk jeg. Ryddet og rotet og tenkt mye rart, hatt besøk,mange telefoner og lykkeønskninger har det også blitt og tenk; nå er jeg endelig kommet dit,det jeg har ventet lenge på,om et par dager så skjer det jammen å,men en ting kan jeg med sikkerhet si,at onsdag er jeg nok ikke så tøff ,men heller mer spent og alt, ja hva skal jeg si,tror tanker den dagen farer innom,gjennom og forbi,men det skal skje så mye at kanskje de timene jeg skal våken være,de første 6 timer mens alt skjer og kan skje,det er litt rart,merkelig,skummelt og spennende det jeg skal være med på.

Men dette går,det ordner seg,jeg har familie som tar godt vare på meg og passer godt på.

Har såååå mye jeg kunne skrevet som vanlig jeg,men sliter som sagt veldig med å få fingrene med dit jeg vil,de vil nok heller være i ro og slippe å skrive tror jeg,men vrang som få så skal jeg få det til,må jo skrive på bloggen min så ingen tror jeg har glemt meg bort,neida,er bare det at jeg ikke helt får det til,at jeg får gjort det jeg vil. Så noen ord ble det jo til slutt, og nå tror jeg jammen jeg avslutter med en trudeluttmtruddelei og finner senga og gjør resten imorra før jeg skal dra,det jeg ikke får til nå får jeg hjelp til da. Det blir noen spennende og uforglemmelige dager vil jeg tro, vet jo ikke hva det er før jeg er der og tiden etterpå,men jeg har tro på dette og dette skal gå.

Jeg er så utrolig glad for alle hilsninger og varme ord,det er utrolig mange som det noe godt i bor,der jo det når så mange skriver så varmende ord.

Nå skal jeg straks tusle meg i seng og når jeg våkner er det en dag så ny,en uke ,en uke så utrolig spennende, og ikke minst skummel og tankefull vil jeg tro.

Det ble da noen ord i dag også ser jeg nå,jammen fikk jeg overalt fingrene til over tastaturet gå i dag å. Sov godt alle dere så ses vi snart igjen, det går fort til imorra . klemser

Sløvedag i dag...................

Etter å ha vært oppe litt lenge i natt så tok det også litt tid før jeg sovnet,vanskelig å få sove da jeg har litt vondt og det å finne en god liggestilling som gjør at jeg får slappe av. Er vel egentlig skjelvinga som gjør vondt og utrolig irriterende. Tenker ofte at det hadde vært godt å hatt en dag uten skjelving og jammen er jeg nær den drømmen..............Nærmer seg onsdag og operasjon............ojoj,nå går det fort,kjenner nok litt mer sommerfulgler i magen når jeg tenker på hva jeg skal ut på denne uken ja. Er rart,uansett hvor mye jeg vet om det jeg skal igjennom,så er det rart å tenke på at det skal skrus inn 4 skuver i hodet mitt for å få festet bøylen som skal skrus fast slik at jeg sitter dønn fast,ingen muligheter til å få rørt på hodet under operasjonen og godt er vel det tenker jeg. Da bøylen er på plass(etter at håret er barbert bort,alt) da starter operasjonen. Da kommer det som er enda rarere å tenke på.............det skal drilles 2 hull i hodet mitt............og jeg er våken når alt dette skjer. DET gir mange tanker skal jeg si,men hvordan det blir har jeg ingen mulighet til å vite nå,må nok igjennom denne dagen og det som skjer før jeg kan fortell hvordan det var. Men 8 timers operasjon,hvorav de 6 første timene er i våken tilstand...DET ER EN RAR TANKE ,uansett hva noen sier...........men jojo,jeg får vel komme meg igang i dag,må pakke litt,noen skal visst ta en tur innom meg i dag og ønske meg lykke til,det er jo kjempekoslig.
Denne dagen går nok fort og jeg er nok også en av de som IKKE tenker overhodet på Cupfinale.

Får vel sette i gang turboen og ordne litt til morgendagens avreise,men kommer innom igjen om en stund. Hadde en fin dag i går som jeg nesten må fortell litt ekstra om. Hva dere enn skal idag,kos dere masse,gråvære skal ikke gjøre dagen grå,det er massevis å finne på,fyr i peisen,kakao med krem,sjokoladepudding, bamsemums,gjør noe moro med familien,eller ja, gjør det du føler for,det du har lyst til,kos deg masse. klemser

Ville skrive noen ord

men fingrene mine vil ikke helt være med meg. Kanskje jeg skal prøve å sove litt,klokka er jo mye blitt og kanskje det blir lettere å få skrevet litt,hvis hode og kropp får vile litt,iallefalle bittelitt. Jo, jeg prøver litt tror jeg og  i morra skal du se at jeg og fingrene vil holde tritt,bli enige så jeg kan skrive litt for denne dagen ble jo så bra og har så mye å fortelle ja,ja jo jeg skal finne senga nå, og imorra(eller i dag) skal siden min mange ord få.

En dårlig dag i dag,

må innrømme det, men en telefonsamtale med ei dame så god,hun gjorde at dagen i dag blir god.Må ikke være vonde tanker for at alt skal være galt,men alt som surrer rundt gjør sitt,hvordan skal jeg rekke alt og gjør ditt,skal jeg bry meg med det jeg ikke rekker før jeg skal dra,eller skal jeg bare tenke på meg selv, være litt egosist og mest slappe av. Det er ikke lett skal jeg si, tenker på alt før jeg skal være borte en tid,vil at det skal være i orden for de som er igjen hjemme,men vet jo at de klarer seg som jeg har sagt før,er bare den følelsen av at jeg MÅ,men nå tror jeg at jeg lar de tankene få gå,vil heller ha ork til å være sammen med mine kjære,gjør noe sammen er en god medisin,særlig nå da jeg er uten min,seponerer medisinene før operasjonene og resultatet er ikke helt bra,er jo litt vonde dager og farten er ikke slik at noen kan kalle meg lynet iallefall,mer mot den som bor i et skall,skillpaddefart.

Dagen i dag en en dag med tårer,de triller ned om jeg vil eller ei,de triller om jeg er glad eller lei,de er der,men som den kloke damen som jeg er veldig glad i, sa i dag i telefonen til meg,uten de tårene hadde du ikke vært deg. Og sant er vel det, kan man ikke innimellom alt falle en tårer eller to,hva er man laget av da, men tårer gjør så mye oss mennesker,noen vet ikke hva de skal si,blir usikkre og vil helst skli forbi,noe feller tårer med og det gjør faktisk godt å se. Tenk hva de som ser disset to,ler og gråter om hverandre,hva slgs tanker får de da,de tror sikke alt er galt og ikke noe bra,men tårer er så mye mer enn det,det handler om at man viser hva og hvem man er,følelser er noe av det viktigste vi har.
Jeg er heldig tross alt synes jeg, tenk på alle som tenker og bryr seg om meg, DET teller så utrolig mye og hjelper på om dagen skulle være litt grå.
Nå skal jeg starte dagen på nytt igjen,tror det går bedre enn før idag,skal se det til slutt blir en dag så fin og i ettermiddag vet jeg at jeg får et koslig besøk som jeg gleder meg til,heldig er jeg som har venner og familien min.

Ønsker dere alle en optimistisk og fin dag!

Jeg tror jeg kan gi meg selv tittelen....................

En Av De Heldige Her i Verden,tross alt. For når jeg leser alle koslig og omtenksomme hilsner jeg får her på bloggen min blir jeg rørt langt inn i hjertet, det gjør så innmari godt å vite at det er noen der og godt å vite at hvis jeg en dag trenger hjelp så kan jeg faktisk spørre. Glad for at dere finnes og jeg håper dere tar rosen til dere." Gla ti dekk je". Mange gode klemmer fra meg .

Noe av det jeg syns er værst

er at jeg ikke orker å hverken skrive eller snakke og slik harjeg faktisk hatt det både mandag,tirsdag og i dag. Ikke at jeg IKKE vil,men er rett og slett så sliten  i hele systemet og alt går smått og når jeg ikke er på pc`n ...da er jeg rett og slett overhodet ikke i slaget. Sier ikke dette for klage ,men vil ikke at noen skal tor jeg har glemt dem. Jeg skal prøve så godt jeg kan å oppdaterer,men sliter litt , ble tøffere enn jeg trodde det å ikke ha alle medisinene,optimisten har visst oppdaget at ikke alt går like glatt.
Av alle tullete ting jeg kan finne på(litt for å bevise for meg selv at alt går) så dro jeg på butikken i dag for å handle,noe som i ugangspunktet var helt dumt da jeg knappt kommer meg rundt i huset,men joda,jeg dro,men måtte nok spørre om hjelp på butikken idag for å klare å få handlet ferdig. Vrang som jeg er så smilte jeg så godt jeg kunne tenkte at joda,det gikk dette også,men selv om man får hjelp der,så skal jo varen inn fra bilen og inn i huset også da. Syns du ser meg vel........gående fra bilen til trappa 100 ganger for å få inne en og en vare...........neida,så ille var det ikke,men kanskje det jeg burde gjort. Kom meg da inn med alt etter litt til,var megasliten og satte meg i go`stolen......og SOVNA. Våknet av pus som gjorde alt han kunne der han lå på fanget mitt og gjorde seg til for å få meg til å våkne,neste som han smilete da jeg endelig hadde opp øynene. Var vel på tide å få av seg utejakke og sko,kanskje det var det han ville si fra.
Rart å være slik,sløv og ikke noe som virker på en måte, tenker på alt jeg skulle ha gjort,redd for å glemme noe,vil at det skal være iorden da jeg drar på mandag, og ja JEG VET AT DE HJEMME KLARER SEG, for de er utrolig flinke ,men uansett så har jeg de følelsene av at alt på enn måte må være iorden,samnne hva alle sier,så går ikke den følelsen bort. Det er litt vondt å ikke klare å gjøre det man vil,uansett hvor mye jeg prøver så får jeg ikke til,det er uvant.
Men som sagt, skal prøve så godt jeg kan å være her hver dag,ble ikke slik da jeg lå inne på Riksen fra søndag til i går, sov for det meste i mellom alle tester og prøver,ble helt utslitt jo. Men skulle det går en stund uten så er det bare fordi jeg rett og slett ikke får til,fingrene er ikke speiellt villige når jeg er uten medisiner og alt er på en måte ute av drift så da blir litt sånn "skillpaddefart" på alt jeg gjør,jeg til og med snakker sakte.............DET ER IKKE  MEG IALLEFALL, for her går kjeften relativt fort til vanlig,det  vet alle som kjenner meg.
Men som sagt, sagt,ha litt tålmodighet med meg,jeg dukker opp igjen om jeg ikke klarer alle dager.
Klemser til dere alle fra meg i min lille shakysurretealtgårsakteverden.