29 igjen jo.............................

ja jammen er jeg det, helt utrolig hvor lenge det 29 tallet holder, iallefall i hodet mitt,utenpå så kan det vel vises litt,men hva gjør det. Har det bra og ikke så mye å klager over, fortsatt barnslig som få og den beste måten å starte dagen på (etter å ha stått opp da) er å spise frokost mens jeg leser Donald.

  Gal sier du,hm ja kan jo være det,men Donald og jeg vil nok alltid henge sammen,det er noe magisk og kanskje det er fordi jeg i visse situasjoner kjenner meg igjen..................Men snill er han, og sint som få, men aldri lenge,er den han er og det er det beste med han og ja jeg er jo søstera til Donald.
Kom forresten over et spill jeg kunne prøve meg på i dag..........Pinnespill, få opp flest pinner uten å røre de andre,hahahah jammen et perfekt spill for meg..........måtte jo være fra Donald det ja.

Kommer besøk i dag også og koslig er jo det, men er jo ikke den raskeste så da få jeg komme igang med det jeg skal gjøre før huset blir fullt av kakespisende monstre, hihih neida dette ble bare tull.
Kommer innom senere idag jeg,kanskje noe mer fornufte ord her da. See Ya
Klem

Et år går fort, mye fortere enn før........iallefall føles det slik. Da vi var yngre så gikk tiden alt for sakte og et helt år, det var leng det,litt sånn uendelig. Men barndommen har jeg stort sett bare gode minner fra, det var en fin tid å vokse opp på,selv om vi synes at Vindingstadbakken var en mega, eller verdens lengste bakke å gå . Vi kom oss ned, og vi kom oss hjem,men vi måtte gå,hendte nok en gang i blandt at noen ble hentet og da fyllte vi bilen opp og jammen kan vi si at det var rart at bilen kom til topps,iallefall da mamma kom med bobla si.

Men som tiden så er de vel også slik at alt var mye lengre, brattere, høyer og lengre da vi var små,går vi samme stedene nå så vil vi kanskje med et stort smil se ,at kanskje bakken ikke var så lang.
Men tilbake til det jeg begynte med, at et år går fort og den følelsen av at det med årene går fortere. Hvorfor er det sllik mon tro, tja kan jo ha noe med at da vi yngre var så hadde vi ikke så mye plikter og ansvar, alt kommer med tiden vil jeg si og kan jo også nå forstå at det meste, ja faktisk ,av det de voksne sa den gang kanskje ikke var så dumt som vi synes det var. Men noe må oppleves og erfaringer hører livet med, alt til sin tid og med årene lærer vi å se. Det hender jeg kan tenke at hadde jeg hørt på mamma den gangen da eller som pappa sa, da hadde jeg........................nei nei nei, jeg er faktisk glad for at jeg ikke hørte på alt. Jeg har lært på godt og vondt,er mang erfaringer riker og har også lagt meg friskt på minnet at noe av det jeg skulle ønske å si, gi råd om og alt det der,alt til sin tid og viktigest er det vel at jeg ikke har glemt det jeg selv har gjort og vært ute på, men det er lov å komme med råd og hint av og til, og rådene kommer jo i beste mening nettopp fordi vi tror at da kan de slippe å gjøre det slik og vi vil dem godt. Men igjen må jeg si,at oppi dette er alt så er det vel ens egen erfaring,opplevelse og delaktighet mest viktig.

At jeg alltid har vært glad i fart vet vel de som kjenner meg og da pappa fikk overtalt nabogutten som var noen år eldre enn meg,kjørte stor motorsykkel som jeg var og smugtittet på hver dag,rød g fin,en honda,wow , ja pappa ja, han ordnet så jeg skulle få sitte på og som han sener sa, meninga var at jeg skulle bli litt skremt og miste interessen for motorsykkel og fart............... men hadde han visst så var det ikke det smarteste nei, etter den turen så fikk jeg enda, mer lyst å kjøre motorsykkel jeg.
Så det min kjære sønn en dag sa da jeg kanskje maste litt for mye om fart å slikt:"du mutter`n,sorry ,men dette har jeg i blodet mitt, tror det er arv etter både deg og søskenbarnet ditt" .
Hm, jaja det ble vel folk av meg også tror jeg ,jeg håper da det, selv om noe av det jeg sier kan komme litt kvasst og fort,men sagt er sagt og da står jeg for det.
Hvorfor begynte jeg å skrive dette montro, om at et år går fort...........å jo, klokka nærmer seg den ene dagen i året som er min ja:-)

Forever 29 (ja og litt til da,men det er bare utenpå)

Klem Anita

Ja, hva jeg skal gjøre i dag eller hva jeg MÅ gjøre heter det visst ja. Koselig at sola skinner,jeg må jo si det,sola gjør de fleste av oss så mye blidere og gladere, men vinduene mine kunne hun jo kanskje ikke behøve å skinne så mye på , men ok da, jeg får finne frem gardintrappa og klatre opp og pusse da, men disse gamle vinduene mine blir aldri bra uansett alle "kjærringråd" om vinduspuss jeg igjennom årene har fått så har jeg liksom ikke helt dreisen på vindusvasken fått.

Får besøk i morra og da er det vel ikke så dumt å pusse dem da, kan jo være at sola også stikker innom imorra også ja, hadde vært helt greit at morradagen også startet med at jeg kunne si HEI til sola.

Nei, ble ikke så mange ord i dag, men dagen er fortsatt ung og etter en vinduspuss så skal du se at det kanskje noen flere ord hit vil komme. Det rare er at når jeg gjør noe og helt skulle brukt tankene på det,da raser det rundt en liten sak i hodet som gir meg en ide, noen ganger irriterende for akkurat der og da er det ikke bestandig helt normalt å ha med noe å skrive på og med,synes jeg ser meg på toppe n av gardintrappa på tur ned i en vill fart ,bare for å få skrevet ned akkurat de rare ordene som i hodet kom akkurat da det passet seg sånn.

Har 100 ting jeg skulle gjort eller nei vil gjøre heter det, men som gubben sier, "vi tar det vi rekker,og så får vi s , det vi ikke får gjort i dag tar vi senere"

Nei, ut å pusse det vinduet jeg, så kan jeg se lyst og klart på livet en stund etterpå:-)

Men ja, skulle det høres et brøl fra mine trakter så er det nok bare jeg med Donaldflaksen min som av gardintrappa faller å ikke tenk mer på det, er da ikke så langt ned, og ja: det går jo opp og ned her i verden,hehe.

KLem Anita

Snart 5 måneder.........

Siden operasjonen, gått fort på en måte,sakte på en annen måte . Er vel ikke helt kjent for at jeg liker å være den stille rolige typen,trives best med noe å gjøre, være kreativ. OG det har jeg savnet utrolig mye,ikke at jeg ikke vil,men utrolig hvor fort man blir sliten i hodet  etter en stor operssjon i hjernen. Og JA, jeg vet og visste at det ville ta tid , jeg vet at man må være tålmodig og ikke minst "skynde seg sakte" som de sier. MEN de som alltid sier det.............de kan da ikke noen gang vært i den situasjonen at de fra å være nesten litt "hyper" og ikke minst en nattrangler(diagnose lakenskrekk),sjelden jeg sover mer enn 4 timer i døgnet og plutselig måte jeg ta det med ro,slappe av og sove så mye som mulig. IKKE LETT skal jeg si dere, mye lettere å be andre ta vare på seg selv enn å ta vare på seg selv vettu.

Jaja, med friskt mot har jeg flere ganger i vinter gjort meg klar for en tur ut med Kero(min lille trofast) og selvfølgelig kameraet mitt, men endt med å være helt utslitt og endte da med at jeg måtte være inne. MEN første turen ut ble bra, fikk tatt noen fine bilder og var vel ute en times tid, men det å kjenne seg så sliten av så liten..............den følelsen var ikke god..........åja, skynde seg sakte var det visst så fint det heter.

Nå føler jeg at hver dag er et lite fremskritt, er glad jeg fikk dene sjansen og at det endte med operasjon. At skjelvingen kan bli mindre er nok rett, eller jo det er jo blitt mindre,kroppen er ikke konstant i bevegelse og det er vel nå ført at jeg egentlig merker hvor mye jeg egentlig skalv og hva det koster av energi for hele meg Men som sagt, alle inngep er en risiko og virkningen av mitt inngrep er ikke like for alle. Håper bare at det iallefall skal holde skjelvinger noenlunde i sjakk i mange, mange år fremover, iallefall til jeg kommer nærmere den "mer vanlige" alder for med Parkinson.

MEN NÅ, er det vel mange skritt nærmer SOMMER, jo, alt  er relativt og selv om noen dager bare var helt utrolig sånn temperaturmessig noen av de siste dagen i mars................så lettlurte er vi vel ikke at vi trodde dette skulle vare. MEN ,det er lov å ønske seg. April er også en vårmåned og den har lurt mange før den ja. Vi får satse på at denne sommeren skal bli bra med masse sol og varme, da blir alle så blide og glade da.

Klem Anita