Et år går fort, mye fortere enn før........iallefall føles det slik. Da vi var yngre så gikk tiden alt for sakte og et helt år, det var leng det,litt sånn uendelig. Men barndommen har jeg stort sett bare gode minner fra, det var en fin tid å vokse opp på,selv om vi synes at Vindingstadbakken var en mega, eller verdens lengste bakke å gå . Vi kom oss ned, og vi kom oss hjem,men vi måtte gå,hendte nok en gang i blandt at noen ble hentet og da fyllte vi bilen opp og jammen kan vi si at det var rart at bilen kom til topps,iallefall da mamma kom med bobla si.

Men som tiden så er de vel også slik at alt var mye lengre, brattere, høyer og lengre da vi var små,går vi samme stedene nå så vil vi kanskje med et stort smil se ,at kanskje bakken ikke var så lang.
Men tilbake til det jeg begynte med, at et år går fort og den følelsen av at det med årene går fortere. Hvorfor er det sllik mon tro, tja kan jo ha noe med at da vi yngre var så hadde vi ikke så mye plikter og ansvar, alt kommer med tiden vil jeg si og kan jo også nå forstå at det meste, ja faktisk ,av det de voksne sa den gang kanskje ikke var så dumt som vi synes det var. Men noe må oppleves og erfaringer hører livet med, alt til sin tid og med årene lærer vi å se. Det hender jeg kan tenke at hadde jeg hørt på mamma den gangen da eller som pappa sa, da hadde jeg........................nei nei nei, jeg er faktisk glad for at jeg ikke hørte på alt. Jeg har lært på godt og vondt,er mang erfaringer riker og har også lagt meg friskt på minnet at noe av det jeg skulle ønske å si, gi råd om og alt det der,alt til sin tid og viktigest er det vel at jeg ikke har glemt det jeg selv har gjort og vært ute på, men det er lov å komme med råd og hint av og til, og rådene kommer jo i beste mening nettopp fordi vi tror at da kan de slippe å gjøre det slik og vi vil dem godt. Men igjen må jeg si,at oppi dette er alt så er det vel ens egen erfaring,opplevelse og delaktighet mest viktig.

At jeg alltid har vært glad i fart vet vel de som kjenner meg og da pappa fikk overtalt nabogutten som var noen år eldre enn meg,kjørte stor motorsykkel som jeg var og smugtittet på hver dag,rød g fin,en honda,wow , ja pappa ja, han ordnet så jeg skulle få sitte på og som han sener sa, meninga var at jeg skulle bli litt skremt og miste interessen for motorsykkel og fart............... men hadde han visst så var det ikke det smarteste nei, etter den turen så fikk jeg enda, mer lyst å kjøre motorsykkel jeg.
Så det min kjære sønn en dag sa da jeg kanskje maste litt for mye om fart å slikt:"du mutter`n,sorry ,men dette har jeg i blodet mitt, tror det er arv etter både deg og søskenbarnet ditt" .
Hm, jaja det ble vel folk av meg også tror jeg ,jeg håper da det, selv om noe av det jeg sier kan komme litt kvasst og fort,men sagt er sagt og da står jeg for det.
Hvorfor begynte jeg å skrive dette montro, om at et år går fort...........å jo, klokka nærmer seg den ene dagen i året som er min ja:-)

Forever 29 (ja og litt til da,men det er bare utenpå)

Klem Anita