Jaja, med friskt mot har jeg flere ganger i vinter gjort meg klar for en tur ut med Kero(min lille trofast) og selvfølgelig kameraet mitt, men endt med å være helt utslitt og endte da med at jeg måtte være inne. MEN første turen ut ble bra, fikk tatt noen fine bilder og var vel ute en times tid, men det å kjenne seg så sliten av så liten..............den følelsen var ikke god..........åja, skynde seg sakte var det visst så fint det heter.
Nå føler jeg at hver dag er et lite fremskritt, er glad jeg fikk dene sjansen og at det endte med operasjon. At skjelvingen kan bli mindre er nok rett, eller jo det er jo blitt mindre,kroppen er ikke konstant i bevegelse og det er vel nå ført at jeg egentlig merker hvor mye jeg egentlig skalv og hva det koster av energi for hele meg Men som sagt, alle inngep er en risiko og virkningen av mitt inngrep er ikke like for alle. Håper bare at det iallefall skal holde skjelvinger noenlunde i sjakk i mange, mange år fremover, iallefall til jeg kommer nærmere den "mer vanlige" alder for med Parkinson.
MEN NÅ, er det vel mange skritt nærmer SOMMER, jo, alt er relativt og selv om noen dager bare var helt utrolig sånn temperaturmessig noen av de siste dagen i mars................så lettlurte er vi vel ikke at vi trodde dette skulle vare. MEN ,det er lov å ønske seg. April er også en vårmåned og den har lurt mange før den ja. Vi får satse på at denne sommeren skal bli bra med masse sol og varme, da blir alle så blide og glade da.
Klem Anita
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar