Long time , so see...............................

huff ja, det kan jeg jammen si. Her går jeg hjemme og bare sløver,har all verdens tid og får IKKE GJORT noe, ikke engang blogget.............. Alle de tanker og ord som flyter og svirrer rundt i hodet om dagen og ikke kommer ut, å huff og huff,det er jo snart værre kø oppi her enn det er i rush`n i Oslo jo, men den bruker jo å løses opp med tid og stunder,værre oppi her nå ja, det er snart helt kræsj på harddisken grunnet alle terrabitene som hoper seg opp. Hm, nei nå er jeg i oppryddingsmodus her, litt og litt selvfølgelig, for jeg vil helst at hodet skal henge med meg da. Ja ja, det ender igjen med at jeg må SKYNDE meg SAKTE. Hørt noe så dumt egentlig, beste jeg vet er jo å ha det litt full fart,gassen i bånn og bare suse avgårde, jobber best under press, eller i siste liten.  Og, ja å spørre om hjelp, spørre om andre kan gjøre noe for meg.......................DET ER VANSKELIG DET!
Å følge opp her på bloggen min har vært vanskelig , føler at jeg har skuffet mange og har tenkt mange ganger at," nei,hva skal jeg med bloggen min" . MEN så kom jeg frem til at: "jo, hvorfor jeg blogger,jo fordi jeg har så mye jeg har lyst å si vel" og om det er bare 1 eller 2 som leser det jeg skriver så er det egentlig helt greit, bare jeg får skrive det JEG vil og JEG MENER. Men selvsagt,de dagene jeg ser at det har vært mange innom her, ja det er utrolig gøy selvsagt. Det er jo moro å se at noen liker alt det rare jeg skriver,kan jo ikke forlange at alle skal like det samme,at alle skal like alle blogger....................det hadde vært kjedlig og fantasiløst egentlig. Så jeg er så glad for dere som er med meg selv om det går smått om dagen,og jeg må bare si at om noen føler seg litt glemt ....................NEIDA, har ikke glemt noen jeg,jeg setter STOR pris på alle og jeg har tenkt på de fleste vil jeg tro. Herregud,den stakkas gubben min, har vel relativt store gnagsår i øra trur jeg da jeg bare må fortelle noe av det som er i topplokket mitt av og til,MEN det fine med han som med de fleste andre karer............................ de sier sånn: jaha,ummm,ok,åja,.............sånn akkurat på rett plass,jojo noen bommerter er det av og til,men han ror seg godt inn før han snorker godt,hahahaha og jeg ligger er og skravler ,thjhihhihi , klin gæren hele dame tenker du  nå. Ja, jo, hm, tjaneiiiiiiiii, er vel som mange andre,men joda jeg har jo aldri vært kjent for å være stille og ikke sagt så mye. Mer den andre veien, alltid sagt mye på relativt kort tid.
 Ja, NEMLIG,som gubben sier da jeg begynner å skrive: "jøss ,skal du skrive ei hel bok at nå a",haha moroklumpen ,jada:-)
Men sant,når jeg begynner så er det liksom såååååååååååå mye jeg skulle ha sagt og mye at og fram  , litt sånn "ælle tin på en gang " sier søster mi................hu rækk itte å følje mæ på alt jeg  sier bruker hu å si.  Jada, jeg sier mye ,jeg veit dæ,men jeg sier jo det jeg vil og mener, prøver å ikke fornærmer noen, ja hvis dom ikke fortjener  å bli det da. ALLE fortjener å høre litt andres meninger av og til ,sunt det tror jeg og det er jo lov å tro,eller ......... joda det er det, eller så hadde det vørti fryktli`kjedlig å var øss ælle trur je...:-)
Hm, kan jo ikke skrive alt jeg har tenkt siden sist jeg var her fa, da må jo alle lese og lese og lese og lese og lese, og ja som mamma sier av og til: "det var veldige mye å lese Anita",hihihi jajda jeg vet,men det er jo en blogg da og jeg må jo ta at for de dagen jeg ikke har vært innom,eller blir det som alt annet når jeg sier at det jeg ikke har fått gjort nå ,det skal jeg ta igjen senere,hm tja,ikke alle er enige der nei. Jeg skal visst bruke tiden etter operasjonen og til sommeren til å slappe av ,tenke på meg selv,ta vare på meg selv og ja....joda lett å si, SLAPPE AV, DET er IKKE SÅ LETT  når man er født litt sånn "full fart",men det går jo , eller nesten da, gjør ikke noe av det jeg ikke har lov til,eller jo, vel det er ikke helt sant, men den løgnen var bare litt hvit, ikke så veldig svart,eller jo ,hm kanskje " en liten hvit,men litt grå i kantene":-)   :-)  :-)
Huff,nei nå skal "surrehue" slutte før det blir ei hel bok, uten mening og bare rare ting,MEN JEG ER HER, INGEN ER GLEMT ,men jeg måtte jo tilslutt innrømme at jeg trenger både hvile og ro, var jo ingen liten operasjon jeg hadde, " en stor hjerneoperasjon" sa legen MIN(tjihihi Fru Ekstrøm,denne er mellom deg og meg). Så tålmodige meg får ta en dag om gangen, innse at jeg ikke er klar for noen utskeielser som lange handleturer og andre sosiale ting som er noe særlig mer enn maks 2 time...........wow, hm jaja,bare vent,jeg kommer sterkere tilbake jeg vettu, jeg SKAL og VIL,utrolig å som går bare jeg legg viljen til..........................hohohohohoho, snart er det jul jo,ei uke i morra og jeg håper ingen er glemt.......................hvor vi skal kose oss på julaften, jo det trur jeg får ta imorra:-)
SNAKKES alle dere,varm god klem fra meg, som aldri, aldri glemmer noen, kommer tilbake uansett,promise you(ojda,store ord og lovnader her,men oki).
GOD HELG alle, eller en fortsatt god fredag, stikker innom imorra jeg................:-)

Hm, tja, vet ikke helt jeg...........................

Utrykk som  "slapp av, der blir jul allikevel", at det blir jul uansett det vet jo alle selvfølgelig, men hva slags jul blir det om ikke mamma og pappa for gjor alt de de alltid har gjort av forberedelser, det ungene er vant med at de voksne gjør. Unger tenker ikke slik, de vet bare at jul er ei fin tid ,med masse koselig, juletre, gaver, gode lukter, ekstra godt mat, masse gotteri og alt som hører med. Men hva med de som ikke får til alt dette, de som ikke kan eller har råd,greit når man er voksen, hadde jeg hadde bare meg, vært helt alene, ja da hadde jeg nok helt sikkert droppet alt som hadde med jul og reist til sol og varme, selvfølgelig kan man det med familien også,men for første gang på mange , mange år så GLEDER jeg meg til jul.
Hvorfor tenker du nå, de som kjenner meg vet et jeg ikke er spesiellt glad denne tiden og må nok innrømme at jul i sol og varme , i Dubai var bare så herlig,men samtidg litt uvant. Mia trodde jo en stund at jul var grønt gress,badebasseng og da vi kom hjem igjen det ene året og hun ville ut .... i bleie og støvler, ut i full fart, i januar og mange -grader,over 20 faktisk, wow, da skulle du sett de øynene, store og blanke........"vil bade jeg mamma,brrr, kaldt............................ja selvfølgelig, med masse,masse snø og mange minuser,men sånn er det. Det er jo her vi bor, langt mot nord,det er vinter og kaldt og det er jo faktisk koselig med en hvit jul også da.
Men det rare er at jeg i år ikke har fått ordnet noenting til jul, ikke bakt, ikke sendt julekort, ikke vasket, ikke noe har jeg gjort....................................men det BLIR jul sier alle til meg og JA det gjør det. JULA er her snart.. jepp den kommer i full fart og jeg får vel ordnet det meste med veldig god  god hjelp av mine kjære og venner.
Men det som alle sier at :"slapp av, jula kommer uansett" selvfølgelig gjør den det, vet det,men jeg kan si at alle som har sagt det til meg ville tenkt akkurat det samme som meg nå når de har familie, DET ER mye å ordne før jul, det er mange å huske på og noe av det værste er å glemme noen, iallefall et forventingsfullt barn.
Men joda når dette er sagt  så kommer jula og denne jula skal vi kose oss, stress orker jeg ikke,sånn er det bare og ikke kan jeg heller, skulle det bli at noen glemmes så får vi ordne "overnyttårgaver" tror jeg.
Jeg sitter jo her relativt nyoperert etter en stor hjerneoperasjon, det er mitt hode og det vil jeg skal være i orden i mange år til, tar ingen sjanser nå og jammen tror jeg at jeg endelig har skjønt mitt eget beste!!
Jeg slapper av, koser meg,kjeder meg nok litt og er LAT,fyrer i ovnen og joda, jeg småpusler litt inniblandt, men alt gjøres sakte og med mange pauser.
Ønsker alle en koselig førjulsdag og sender mange varme klemmer. ANita

Så rart, ja for jeg synes faktisk det..............

Det å tro at man klarer alt på en måte, det å ikke ville bry andre fordi alle andre har jo også mye å gjøre. Da er det faktisk ikke så lett å spørre om hjelp, selv om jeg nå faktisk bare må, om jeg vil eller ei,spørre om hjelp.....,men det sitter langt , langt inne og den følelsen av å være litt sånn pinglete...den er megavanskelig å slippe og ikke bare det, men det å bevise at jeg kan, ikke for alle dere, MEN faktisk for MEG SELV.  Jeg er meg, og for å komme igjennom alt dette styret så har jeg satt meg mange delmål eller mer som jeg tenker i mine tanker: det er så utrolig mange hinder når man blir syk,MEN de skal jeg komme over  STEG for STEG og ..... JADA , jeg innrømmer at selvfølgelig ønsker at at gikk mye, mye fortere, så jeg kunne gjøre masse og mye på en gang. Men sånn det er nå så er FAKTISK nesten hver dag en form for fremgang og det er disse Go`dagene jeg må ta vare på, for jeg tror inni hodet mitt at: WOW, nå er formen bra, nå kan jeg gjøre noe, yess, nå går alt den rette veien, juhuuu, jeg vil ut, jeg vil kjenne den kalde lufta, se opp på en nydelig blå himmel, se skyer, lyset og ja helst alt på en gang...........og ja akkurat sånn følte jeg det igår.
Å sitte i en en go`stol eller ligge i senga og tenke er kanskje ikke så slitsomt,da virker alt så enkel liksom, men det å utføre alt............................jammen har jeg fått meg noen overraskelser gitt og det er nok ikke av disse gode overraskelsene,men neida, en god dag kan fort bli til mange dårlige hvis jeg ikke tar vare på de gode og er i ro. Føle meg lat,men er visst ikke det som er ordet sier mange, ordet er visst REKONVALSENT, hm et kjedelig ord,men vil heller si at jeg prøver å SKYNDE MEG SAKTE Å BLI FRISK jeg:-).
Men kom ikke her å si at det er moro å ligge i senga i andre etg. alene og se ut av vinduet på sola som farger himmelen i nydelige farger og jeg ikke har sjans til å få tatt bilde, fordi fotoapparatet ligger ned og bare jeg er hjemme, så hva gjør jeg da.......................hm, ok da, skal ikke irritere meg,men tenke at snart, snart lille meg, snart er du i full fart , opp og ned trapper,ut og inn av huset og kan knipse alt jeg vil................om en stund, jada, bare vent................ og den følelsen av å alltid være lat,den jobber jeg no`gæli`hardt med, sitter bare til pynt, som en prinnsesse . Ha ha ha ha, jommen sa jeg prinsesse, prinsesse Skinhead måtte det bli da:-)), og huff a meg, ville nok satt hele slottet på hodet jeg trur jeg,tjhihihi.
Jaja, iallefall, det jeg egentlig skulle si da jeg begynte i dag, var at jeg følte meg liksom så frisk og rask her innenfor husets vegger i går og følte at jeg "måtte" på butikken å kjøpe noe, som sagt så gjort,vi dro og den første jeg møtte var en av naboene som jeg ikke hadde snakket med på en stund og jeg er ikke den som sier lite kan du si,tiden gikk og jeg hadde bare to maripangriser i kurven der vi stod og skravla, skravla og skravle og JA herregud , det var godt å komme seg ut en tur og skravle og se noen andre,MEN trodde ALDRI at jeg kunne bli så sliten at jeg knappt skulle klare å gå ut av bilen da vi kom hjem og måtte sitte en stund å planlegge hvordan jeg skulle orke å komme meg inn igjen,men det gikk det å vettu................................vrang og sta og da jeg toppet gårdagen med å blogge litt så ble det plutselig veldig veldig godt å finne senga si ,men den trappa opp,jøss noen ganger er den sååååååååååååå lang,må være noen som har lagt til noen ekstra trinn av og til........
NY dag i dag,ikke helt toppers enda,men dyna er varm og så får vi se hvordan dagen blir tilslutt. Ha ne flotters dag alle sammen. klemmer fra meg

Wow, reklamer,der er alt mulig der:-)

Joda, sitter i go`stolen og slappe av,ikke noe stress, bare kos foran en varm peis og tv`n er på så fort yngstefrøkena er hjemmat fra skolen,så da hender det jo at a mor også får med seg noen av reklamene og JA, selvfølgelig så har også jeg mine favoritter blandt alle reklamer, tjhihihihh...Joda, ser nok ikke mye på tv,men favorittene er ..........Dressmannreklamen, ummm, den liker jeg ,og  de reklamene der sola skinner  ,det er sommer og ....det snør, wow det må jo være en perfekt verden,alt på en gang og alle smiler og er glade..............................eeeææææhhhooo, tjhihih , ok da, er jo ikke det som er det fineste da, neida, utsikten er det,hahahahahahha, huffameg,nå bare tuller jeg visste her,men syns faktisk at det er en knakande fin reklame med knakande mye fine fyrer å se på..............kan da ikke juge heller, digger den reklamen jeg,så da så, ja også den med George og "hus i Lillestrom".................................
Jaja, det var dagens lille rare ikke så viktige ord fra meg,men må jo få luftet de rare tankene mine.hihihihhhihi.
Etter operasjonen ble ikke alt som jeg hadde tenkt, eller som jeg hadde forventet,eller hva skal jeg si, hva hadde jeg forventet, hva visste jeg, hvem visste vel egentlig hvordan resultatet ville bli. INGEN visste hva resultatet ville bli ,men mange visste hvordan de ville at det skulle bli og jeg som da er i utgangspunktet en relativt rolig og avslappet dame som alltid sitter i ro.......................................
og misforstå meg rett , for jeg er veldig fornøyd så langt, hadde bare sett for meg at jeg som den optimisten jeg (nesten) alltid er..... klarer alt jeg vettu, og vil klare alt og selvsagt, SKAL klare alt selv. SÅ jeg er en STOR erfaring rikere, til og med jeg måtte spørre om hjelp og til og med jeg måtte innrømme at jeg ikke kunne klare at alene og jammen har jeg måtte innrømme at det faktisk ER mulig å sitte i ro...........UTEN Å GJØRE NOE.

Har vel fått meg en liten "lekse", innsett at jeg ikke er noen SUPERWOMAN og kan klare alt alene og at jeg er utrolig heldig som har en megasnill og tålmodig mann som tar vare på meg og snille og greie verdens beste Mats og Mia:-)))))))))
Jeg hadde vel sett for meg at jeg ..... ja ,jeg , selvfølgelig så skulle jeg være oppe igjen den dagen jeg ble operert, litt sånn utpå kvelden, og ja jeg trodde faktisk det,MEN NEI, det ble ikke slik gitt.
Men en optimist er en optismist,men å tro at jeg klarer alt, nei ikke engang jeg klarer det faktisk, jøss og jammen innrømmer jeg det også:-)
Dagen etter operasjonen var jeg tilbake på et rom, alene og det var godt,stille og godt, hadde masse hodepine,kanskje ikke så rart når jeg vet alt som ble gjort dagen før, og det var en lang dag, operasjonsdagen.
Men som sagt, jeg trodde at dette skulle gå bra,jeg var ute og gikk den dagen, ca 25 meter,kom meg nesten dit jeg hadde tenkt,men IKKE tilbake alene,neida da måtte jeg ha følge tilbake og er det noe jeg ikke kan fordra så er det å måtte be om hjelp.
Jaja,arm i arm men legen min ble vel egentlig ikke arm i arm for han er 2m høy så det ble hånd i hånd,Helan og Halvan,hihih.
Men joda dagene gikk og ingen var akkurat smertefrie,men at jeg er vrang og sta hjalp meg mye og jeg er FAKTISK stolt av meg sjøl som har gjort dette jeg, våken under en hjerneoperasjon,en merkelig opplevelse, alle lyder,å høre alt som foregår,snakke med de som opererte meg mens de opererte og noe av det jeg husker er to nydelige brune øyne på den ene koslige stemmen og to nydelig øyne med laaaange øyevipper på den andre også utrolig rolige stemmen. De brune øynene fikk jeg besøk av dagen etter operasjonen og eieren var Mona, Nevrolog og de lange øyevippene visste jeg jo hvem var for henne snakket jeg med kvelden før inngrepet, Ane, hjernekirurgen.
Opersjonsdagen vil vel for alltid  ligge i minnet mitt, å få oppleve slik, å være våken når under alle forberedelser og under selve inngrepet.............det vet jeg ikke om jeg helt kan beskrive hvordan var når det ikke er opplevd.
Jeg hadde mange tanker om dette før det skulle skje,men det er jo alltid noen som har gjort og skal forklare andre hva og hvordan og det er jo greit,MEN alle har sine egne måte å oppleve,føle,kjenne,noen tåler mye , andre mindre.......INGEN av oss er like så oppskriften på hvordan alle skal og vil oppleve forskjellige tillfeller finnes ikke og GODT ER DET!
Men når det er sagt så har jeg vel aldri noen gang følt meg så godt tatt vare på som den dagen jeg ble operert, rakk aldri å grue meg  før jeg ble trillet ned og alt begynte, alle var så rolige ,ingen som stresset,jeg smilte og de smilte, og jo forresten, da de barberte bor håret mitt.... det var litt vondt for den maskina var nok vant med så tykkt hår og fyameg som det lugget,men da de byttet gikk det bedre:-))))
Så kom det jeg var nesten mest spent på: å få skrudd inn 4 skruer i hodet,men det gikk jo også bra og da det var gjort bar det ut av rommet og inn på  C T, før de trillet meg inn på operasjonssalen.
Masse skulle ordnes der før det endelig startet og jammen var det mange rare tanker i hodet ja, kan bare ikke forklares.
Jeg er bare så innmari imponert over at slikt kan gjøres og at de som gjør slikt og var der for meg da, akkurat da JEG trengte dem. Mange sier at det er jo bare jobben deres og jo, det er det,men bare det å være så rolige og avslappet,koslige,snille, ja har ikke ord for det jeg faktisk og hvor dumt det enn høres
, litt sånn klisje`- aktig vil kanskje mange si,men SO WHAT, jeg vil for alltid være evig takknemlig for disse menneskene som var med meg den dagen på operasjonen.
Men å si at denne dagen var smertefri,det er vel ikke helt sant,men er utrolig overrasket over hva vi mennesker faktisk kan gjøre om vi må og jeg for min del,jeg delte opp dagen i små delmål og gode tanker som inneholdt masse sol , varme,smil......................Fortsettelse følger............................................................... See you later my friends. Stor , varm , Bamsemumsklem

I dag er det 1. desember og min aller STØRSTE bekymring

her i senga på Rikshospitalet har vært KALENDERGAVER,jepp kalendergaver av alle ting. Men sånn er det å være mor,trur at ikke noe ordner seg da jeg er borte,enda jeg vet at de hjemme klarer seg uten meg(eller iallefall nesten da:-)).
Hadde ikke helt ment meg hit igjen så fort,men sånn ble det og godt var det at min kjære sa at nok er nok og kjørte meg innover igjen. Vonde dager har det vært ja,men nå er jeg igjen bedre etter å ha fått finjustert litt på strømmen. Blir jo noen turer frem og tilbake hit en stund,men ser fram til å få fjernkontrollen med hjem etterhvert ja. Tenk for en heldig fyr gubben er a, ha egen fjernkontroll på kjærringa si.
Tusen takk for at dere er tålmodige med meg da jeg ikke har hatt mulighet til å være innom på noen dager. Skjønner vel nå at jeg IKKE er noe superwoman med superkrefter og kan klare alt,men det meste:-).
Stor klem fra Rikshospitalet,     ummmm i dag er det stekt laks til middag,gleder meg,men det er jo noen timer til da kan du si................1700, dinnertime. Ha en fin 1. desember,klemser

#§§§#%%&&&&¤#/%%¤##"!§§####################!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Som om Donald skulle sagt det og ja,de som ikke har skjønt åssen jeg er så må jeg dessverre ty til masse Galgenhumor for å få dagen til å gå opp om dagen og jeg har også måtte gjøre noe jeg svært sjelden gjør......................faktisk,hm, dette sitter laaaaaaaaaaaaaaaaaaang inne gitt,men jo atte som det var at jeg skulle sagt, jo ...jeg må bare si at jeg hater virkelig ,skikkelig HATER å innrømme at jeg IKKE ...........(har lovet de her hjemme at nå skal jeg heretter si fra når jeg må ha hjelp) ........Huff og huff,pust dypt,skikkelig magadra som de sier på sykehuset når noe er dumt og jada, JEG ER FAKISK IKKE helt i slaget om dagen gitt..................shit,jaja den var tung å få ut gitt....................
Jaja, sagt er sagt,MEN sist jeg var mer eller mindre med her verden var onsdag kveld og ,men i går begynte visst alt å surre rundt igjen oppi her,men for noen drømmer som har kvernet rundt her i topplokket, vil ikke gjenfortelle dem til noen,ingen,fysj og æsj og fysj.
Et av mine største problemer er at jeg er redd for å glemme noen så de tror at jeg ikke bryr meg og det ,men som de her hjemme sier: De som kjenner deg vet det og vet at du vil ordne det meste for de fleste,men akkurat nå sitter jeg i senga( Huffameg, faktisk sant, I SENGA!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!men jeg sitter da oppreist og jeg har jo noe ikke alle har......................HIHHIHIH Donaldkul( for de som ikke har skjønt det så er jeg Donaldleser til jeg blir gammel og enda gamlere(eldre)) Å jammen ser det ut som hodet ble skudd på den rette veien for da jeg titter nedover så er de samme gamle bulkene der også,glemte å spørre om oppretting med det samme de var i hjernen. Jeg kunne skrive side opp og side ned for nå er det realtiv fullt av både rare, morsomme og ALVORLIGE tanker,men de skla jeg la ligge på vent (de alvorlige altså) for de krever mye tanker og jeg lovet jo legen min på Riksen at jeg skulle ta livet med ro,lytte til kroppen(ikke så lett ama,det eneste den sier er at den vil opp,ut,gjøre massevis,det er jo snart jul),rett og slett bare slappe av før jeg legges inn igjen om ikke aå lenge.
Sliter med å lys, sterke lyder og må jo da si at det er litt mer enn bare et bittelite problem for meg som elsker å skrive,MEN jeg kommer sterkere tilbake jeg vettu. Tusen,tusen takk til alle dere som bryr seg,hadde ikke klart meg uten og skulle noen føle seg litt glemt så send meg et HEI for jeg klarer rett og slett ikke å være her hele tiden,gamle damer må jo sove litt også......................
Og ja,de som ikke har skjønt det, er det dans så må jeg dit og får jeg ikke dratt så har jeg vondt i hele meg,men nå skal jeg dessverre love meg sjøl at jeg er litt snillere mot meg selv,hva om jeg skulle bli blir sjuk a, hvem skulle da gå her å kjefte og smelle på de her hjemme(stakkars ,nå har det nok vært stille her ja).
Nei, nå trur je a gamlemor tæk seg en liten æftasblund jeg..........................................Zzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzz.-)

ADVARSEL: langt innlegg,masse på hjertet og sikkert masse urfornuftig,MEN

rett fra levera, litt småsint og skuffet over visse mennesker og instanser og når skal jeg lære at noen bare må tråkke andre ned for å få en god dag eller hva det er som er galt med disse menneskene, som ikke en gang fortjener de
 de stygge ordene jeg har inni meg,nei sløseri og bruke dem på slike ,de er rett og slett ikke verdt å bruke på de som forsurer alt så innmari for andre. Hvorfor er det alltid noen som bare MÅ ødelegge ,tråkke andre ned og ikke minst når man er mest sårbar.  Nei, gidder ikke å synke ned og bli som disse ekle og lite koselige menneskene.Jeg må bare si at jeg faktisk ikke er den som surver og klager over livet,gidder ikke klage på alt,det er faktisk de som har det mye værre enn meg i livet. Jeg er heldig, har en snill og god familie,selvsagt som alle andre familer så er heller ikke alle enige bestandig,men vi er der,vi vet at de andre er der,venner,nær og kjære som jeg setter utrolig pris på,men også mange andre venner og kjente,om ikke så nære som så er de mange og jeg må jo si at det er mange jeg virkelig bryr meg mye om,men kanskje ikke helt får vist hvor mye,men sånn er det vel for mange tror jeg.
Prøver å være blid og positiv og se lyst på livet, hver dag sier jeg til meg selv at ,trur jammen dette også blir en fin dag,men må vel innrømme at alle dager ikke går like glatt. Og det er vel også en felles sak for de fleste,for hvem har bare bra dager,ingen har det, da juger de,eller så har de et kjedlig liv spør du meg.
Dager som idag ville jeg helst vært uten,kunne gjerne stangel hodet i veggen i dag,men hva pokker skjer da: jo, hodet blir megavondt og veggen får en stor stygg bulk, og ja, sur blir jeg å, nei hallo,det gidder jeg ikke ,men jada,gjett om jeg har lyst noen ganger , som det fleste andre.
Tror kanskje at en av mine store feil......hm joda du leser helt riktig.....jeg en en av de som har mange feil og feiler nok oftere enn jeg selv vil innrømme:MEN  jeg begynner å lære , tror jeg,eller som noen ville sagt, du må da jaggu har lært nå, herregud , der er jo over 29.............hmhmhhhm vel den var den var drøy, rett skal være rett,45 var det visst jeg skulle si.

Jeg tror at det å være meg er å være blid og glad,noen syns nok jeg er litt rar,men so what,jeg er som jeg er,sånn er det med det, barnslig vil jeg være til jeg er veldig gammel, jeg har lært litt oppover årene på godt og vondt og jeg gjentar meg vel selv nå,men noen av de som har lært meg mye fornuftig og gitt meg manger fine verdier,lært å sett pris på livet som det er og lært å se at vi ikke er like alle mennesker( og takk og pris for det vil nok mange si og joda jeg er vel glad for et jeg finnes i bare en utgave ja),men verdien vår,den er den sammen og det er de som sier som det er,gjør det de føler for(kanskje ikke foreldrene deres er like enig med meg der), de stråler av sjarm, smiler og syns det meste  er topp,de danser ,de synger,de gjør alt på sin måte,de bryr seg ikke om hva andre mener og synes om dem, der er bare helter etter min mening og de kan så mye mer enn mange tror: De kom som mange sier  til verden med mindre bagasje enn oss andre,MEN sannelig om jeg vet,jammen er det mange med for lite bagasje av oss andre også spør du meg.Og som sagt hundre ganger før,savner for alltid mitt søskenbarn som døde i ung alder og jeg er stolt over henne og jeg er stolt over å være tante til Simen selv om det bare er filletante som det heter. Utrolige på sin måte og da jeg var nyoperet på Riksen og endelig fikk lov til å gå litt rundt , og jeg vet jo at skravlebøtte som jeg er så snakker jeg visst i følge min barn med alle, jeg nærmest hoppet av gled bortover gangen da jeg ville ut og se himmelen og skyer,litt rar jeg,men uansett,der var det mange rar blikk,noen turte nesten ikke så på denne dama men masse sting og rariteter på hodet og ikke mange hårstrå var det heller og jeg snublet vel mer eller mindre over en søt jente fra Stavanger som jeg kom i prat med,klarer aldri å gå forbi et Downsbarn uten å si noe jeg,så vi skravlet og mamman spurte meg om det var frekkt å spørre hva jeg hadde gjort,sa som det var at jeg hadde operert inn elektoder i hjerne for å se om livet kunne bli litt lettere å leve med Herr Parkinson og og forklarte at jeg var våken under opersjonen og hvorfor det meste av håret var borte,litt uvant uten hår sa jeg,men det er da ganske fin allikevel sa jeg.Lettvint om mårran er det også............eller hva syns du da sa jeg til lillefrøkena,hva syns du, er jeg ikke fin............................."njaiiiii, nei ikke så fin sa hun,jammen meg, rett fra hjerte,akkurat hva hun tenke der og da,for mamman hennes hadde lovet en tur på BurgerKing før de dro tilbake til Stavanger igjen så det var det hun hadde i tankene og ikke denne rare dama uten hår. Alle må da skjønne at Burger King var mer spennende enn hårsveisen min...........::-) Ja, lite bekymringer og masse glede og hvem kan vel blir fornærmet for et ærlig svar:-))))))))))))))))))))))))). Sier som det er,uten å måtte gå rundt grøten,love them!!!!!!!!!!!!!!!!!!
Ja ja,livet er da ikke så gæli her jeg sitter uten hår,men jeg er jo så heldig at det kommer tilbake, sykdommen min dør man jo ikke av, men med og sveisen er jo resultatet av operasjonen, men herregud, jeg jo sett et litt penere speilbilde av meg selv tur jeg og er jo ikke akkurat drømmesveisen....MEN lurer jammen på om jeg faktsik begynner å like den litt allikevel jeg,lettvint og enkel og som en herremann i dag sa"du ser jo veldig snill ut da",hihhhiihih ja ja,det var jo pent sagt det også her jeg sitter som en SKINHEAD O`CONNOR,tjihihih. Det som er gøy er jo at mange sier at kanskje krøllene dine blir borte,thijijij, ja de skulle bare visst hvor mye jeg også ønsker det og har gjort det imange år,jøss jeg har jo faktis sovet med MChjelm for å får stritt hår, resultat: en j............. vond nakke,....fletter og det resultatet ble jo egentlig bare værre,alt ble liksom så stort ,litt sånn Ronja Røverdatter/Donna Summer/Diana Ross,wow se det for deg a,fysj og fysj, joda prøvd mange flere ting med håret får å bli kvitt krøllene jeg,men tror noe kanskje bør være usagt. Men selvsagt, fikk nok noen ekstra sjokoladebiter da jeg var liten og søt p.g.a mine krøller,ojojo,det er leeeeenge siden ja. Ja,ja,det man har ønsker man seg bort,de som ikke har det synes kanskje det er fint ,sånn er det bare...........................
Men ja,hm, jo,begynte egenltig å skrive for å fortelle om denne dagen som ikke ble så god,men faktisk endte med tårer p.g.a en håpløs person som ikke overhodet ville være behjelpelig mot meg ,men hvorfor skal jeg bruke tid på dette mennesket,shit au,nei,ny dag ,nye muligheter. Setter for stor pris på livet til å la dette følge meg hele tiden,men snakk om å være ekkel og gørr mot andre. Nok om det her ,men jeg følger opp saken videre et annet sted der det er mer synlig. La smilet leve keep smiling!!
hm, nei nå er jeg litt småimponert over meg selv her,ble jammen kortere enn tenkt jo,eller kanskje det ble langt nok læll og ikke noe fornuftig..............................Ha en fin natt og en strålende ny dag,blir vel oppe jeg da jeg ikke er i særlig humør for å sove og ja, jeg bør vel snart pakke snippsekken og ta fatt på turen inn til OSLO jeg, jøss, taxi sa du, hm, for en skarve liten hjerneoperasjon,nei det er vel for mye fo langt og og attpåtil har en rekvisisjon fra Lege. Trodde egentlig en lege var mer betrodd og kunne mer enn de på Pasientreiser,men jammen har jeg bommet der ja,huff åssen kunne jeg ta så feil da.jajaj, må være alderen. Men siste ord er ikke sagt,skal nok slå fra meg jeg,er bare så synd at man må sloss da men er svakest,men liten er jeg og jaggu er jeg småtøff ,litt sånn Kaptein Sabeltann en en god blanding Donald,wow, det ble litt av en miks..............kaptein Sabeltann ,,,er en farlig mann,ehhh ..dame,,og jeg skal ut og sloss og stakkars alle mann,Donald dukker og Sabeltann slår,tjihhhih.  Nei , nå tror vel alle at det ble for mange elektroder i hodet mitt på en gang,tjhihihhih ................See You alle!!!!!!!!!!!!!!!!!

Forventninger

Hva er forventninger og hva gir oss det, er det det man aller mest ønsker seg, eller det man aller helst vil skal skje................MEN hva skjer når forventningene ikke innfris og blir som vi ønsker oss ......................
Forventninger, det er mangt og de finnes i alle aldre,uansett, noe vi håper på, noe vi ønsker oss, noe vi vil, ikke bare for oss selv,men også for andre.
De forventningene man har til seg selv og for seg selv er jo egentlig grei, da er det bare en selv som bli skuffet,men hva med de alle andre har av forventninger......................av andre...............................
Ja da er det med ett litt vanskligere å forholde seg til, da kommer tanker, hva slags krav kan andre stille til deg egentlig. VIsse forventninger kan bare stilles ut fra kvalifikasjoner rett og slett,andre må og bør nok inneholde en viss dose med sunn fornuft og litt forståelse,MEN hva med den som er redd for at alle andre ikke skal blir fornøyd, hva med den som er redd for å såre alle andre nettopppfordi forventningene ikke ble som de skulle.
Barna er vel de som har flest forventninger av oss tror jeg, men at vi voksne også av og til har forventninger er det jo ingen tvil om. Som min lille frøken bruker å si: "Det er lov å ønske seg, det er det"
ÅJA, selvfølgelig, hva ville vel livet vært uten forventninger og ønsker, det er bare så vondt de gangene forventningene ikke innfris.............................
At jeg har hatt sommerfulger og forventninger i lang tid i forvegen til min operasjon,det skal jeg love det at jeg har hatt ja og de forveningene kan jeg jo si går mer på at jeg skal få en bedre hverdag, litt enklere å bevege seg kanskje, ja i det hele tatt at alt skal gå litt mer på skinner kan du si.
Hva slags forventinger har jeg hatt og har til resultatet etter operasjonen: tror egentlig min forventninger er relativt jordnære ,men selvsagt litt drømmende også, vil jo så gjerne være i full fart, være frisk,kunne gjøre som jeg vil.......................Men alt er relativt og som den ene legen sa til meg: "nå skal du skynde deg langsomt" Jøss. går det an da tenkte jeg,vil jo at det meste skal går litt i 100 jeg vettu,men kanskje det er kloke ord akkurat de der.
Alle, eller de fleste tror vel at nå da jeg er feridig operert så er jeg i full fart igjen , akurat som før jeg fikk besøk av han derre Herr Parkinson,men neida, hadde det enda vært så enkelt. Denne operasjonen hjelper  eller vil forhåpentligvis hjelpe meg ,gjøre noe litt lettere,men smertene vil for alltid være der,men som jeg bruker å si, smertene kan man faktisk venne seg til og de forvetningene jeg har er at jeg iallefall skal skjelve mindre etterhvert, det hadde vært utrolig godt,kanskje ikke så lett å forstå akkurat det,men skjelving er så utrolig slitsomt, det er jo musklene som jobber konstant.
Så jeg skal ta tiden til hjelp og håpe at det meste blir bra,det mest positive jeg har , er at jeg er en stor optimist og tror at det mesta faktisk kan gå og er mulig,bare man vil.
Og selv om legene sa: " ingen opppussing, ikke noe rundvask, ikke noe stress, ikke noe ditt og datt så jammen tror jeg det  blir jul i år også, gjør det ikke det hvert år da..................................................................................................................................................................
Det dummeste av alt er jo at Gubben hørte det legen sa før jeg ble skrevet ut, eller kanskje det ikke var så dumt, er jo egentlig godt å vite at noen passer på meg,men en ting jeg absolutt ikke passer til: å sitte på stas og tas vare på,er ikke så lett skal jeg si....................................................Ha en fin dag everyone!

Jeg er heldig jeg...................................

Hjemme igjen fra sykehuset og  kveld har jeg blitt skikkelig bortskjemt, Mia har bakt Brownies til meg og pappa, ummm kan man ha det bedre lurer jeg. Livet er da ikke værts spør du meg:-) Heldig jeg.........Snille barn,snill mann.......Syns livet er bra jeg faktisk........................

Det er sååååå utrolig godt å være hjemme igjen.................

og attpåtil en uke og en dag for tidlig i følge legene. Operasjonen gikk jo kjempebra i følge dem og glad er jeg for det,men veien er lang før jeg er helt i mål og noen turer frem og tilbake Rikshospitalet vil det bli,men de er jo også en trygghet å vite at jeg blir tatt vare på av noen som kan dette. Her hjemme passer de på meg som bare det,men de trengs vel også kanksje,er jeg ikke i ro den tiden legene har gitt meg beskjed om så blir det vel ikke lett å være meg vil jeg tro.Men  jeg må vel se det som at jeg er utrolig heldig er jeg iallefall som har så mange som vil passe på meg,både familie, venner,naboer,ja alle som byr seg, Tusen takk alle sammen!!!klemser

Livet er da neimen ikke værst synes jeg .........

Gradestokken viser bare -6,3 og det er faktisk november ,kan vi klage da............ og selv om dagen startet litt tidelig for selv  meg i dag,klokka 0440 så får det så være, kan jo ta en litt blundt litt sånn midt på dagen også jeg, skal visst ta livet med ro,ikke gjøre noe som andre faktisk kan gjøre for meg,jojo,hørese jo vel og bra ut det,men er litt uvant kan du si, for ei som er født litt sånn propell......................Syns vel dere ser meg nå tenker jeg, god varme i peisen, stort godt teppe over meg her jeg sitter godt nedi stresslessen, tente lys alle steder der det er mulig, i vinduskarmer,på peishylla. i vindu....... og på toppen av dama en svart caps,mangler bare en ting: KAKAO,men må få gubben til å kjøpe krem først,hva er vel en kako uten krem.......................kan da ikke drikke kakao uten å sitter igjen med noen spor på nesetippen da vel.
Uten å virke alt for filosofisk på morrakvisten så må jeg bare si takk for alt de nydelige menneskene på Rikshospitalet har gjort for meg,ja ja, utenom det som gjorde litt vondt da,men det veier opp for alt jeg hat fått hjelp til og som etterhver vil gå seg til, alt tar tid og det en fortsatt endel justeringer som må til, tålmodig må man jo være og ikke minst som legen sa før jeg ble skrevet ut en uke og en dag FØR tiden fordi alt har gått så utrolig bra!!!!!!!!!!!!! Vel ja, tilbake til det legen sa og selfølgelig måtte vente med å si til min kjære kom da, HUSK at du har hatt en stor hjerneoperasjon og skal eller får IKKE lov til noen form for oppussing, rundvask, IKKE noen store hopp og sprett før jul!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! WOW , tenk å si sånn til en mamma som er født med de arvlige genene fra en annen veeeeeeeldig aktiv mamma a................Høres kanskje bra ut for noen,men sliter nok litt med den gitt. Men som sagt, jeg skal for en gangs skyld prøve å høre på dette, merker faktisk at jeg ikke er helt i 100 enda ja, og det er jo ikke å spøke med alt det jeg har gjort siden forrige onsdag, HERREGUD, tenk at det faktisk er bare litt over 1 uke siden jeg ble operert  i hjernen..............i våken tilstand. ER det lov å være litt stolt av seg selv da tru,hmhmhm...................JA , er faktisk det jeg, prøv det den som vil. SÅ da er jeg på plass igjen foran peisen,sitter her som en pyntedukke og slapper av,vel, pyntedukke blir vel aldri jeg da men,iallefall så har jeg lovet de som er glad imeg at NÅ skal jeg slappe av og la andre ta litt vare på meg.......................hm, går det a????????????????????Joda, det gjør jo det....................Ønsker alle en kjempefin fredag ,klem Anita , en frøsin morgenfugel forran peisen and yessssss, I, home and I love it.............................................................................

Dette har vært noen spennende dager skal jeg si og jammen er det meste over og snart ferdig

Men ..... å forklare hva jeg har vært igjennom nå, det er ikke så lett for andre å forstå hva som har blitt gjort,hva det betyr for meg og hva som vil og skal skjer videre nå,men dette blidet sier jo kankje litt, eller sitt.
Det har vært noen spennende dager med masse vondt,men jeg har vært heldig og har hatt utrolig snille og gode enggler i hvitt som har tatt vare på meg, ja, ikke alle da,den ene gav jeg et kallenavn,hun var ikke snill rett og slett så hun fikk navnet Evelyn the Evil,tjihihihhhi. Rart, alltid er det en person som ikke er som de andre,men sånn er det bare. Men stort sett så går nok disse englene på jobb for å være til hjelp og det er de, de fleste av dem,uten tvil. Får ikke fullrost alle som har vært rundt meg jeg, Kirurgene, Nevrologene,Leger, Sykepleierer,Anestesi ,ja alle som har vært her for meg og tatt vare på meg. Denne operasjonen har gjort så utrolig mye for megm gitt meg noe tilbake på en måte, og gir meg forhåpentligvis noen bedre dager sammen med Herr Parkinson, for han vil jo alltid være med meg for resten av mitt liv,men jeg har vel egenlig nå allerede vist at han ikke er helt velkommen her. Ble bare noen ord i dag, er nok fortsatt litt sliten i hodet må jeg innrømmer,men alt går seg til vettu og snart er jeg i full fart igjen jeg.......................................klem fra toppsuiten på Rikshospitalet,enerom til og med!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

@ Rikshospitalet

Ja, da er jeg her.............kom jo hit i går,men dagen gikk fort da jeg skulle snakke med både den ene og den andre etter innleggelse,stikkes skulle jeg jo også, og jammen mange ganger til og med.Men sånn er det og heldigvis så bryr jeg meg fint lite om sprøyter og stikk,fort gjort .
Men uansett hvor lite jeg egentlig gjorde i går så ble jeg så sliten,sliten på en rar måte og rett og slett utslitt på en måte. Er litt uvant å ikke ha de medisinene jeg bruker og kroppen er nok litt mer vrang og dum enn vanlig. Han koser seg nok han Herr Parkinson nå tenker jeg,føler at han har et lite overtak.............MEN det blir ikke lenge skal jeg love han,nemlig

Fikk forresten så koselig besøk i går,Heidi kom og det gjorde godt,tenker jo mye rart om dagen og da hjelper det å ha noen å snakke med og ja bare at man har noen der som man kjenner godt. Pakke fikk jeg også,et nydelig teppe/pledd som passer meg perfekt da jeg er en frysepinne, og ja fikk en ting til,salte seigmenner og på den posen står noe som virkelig er treffende for meg: "HERLIG MYK OG STREKKBAR", hihi,jojo,kan vel hende at jeg blir det igjen engang.........you never know.

Så til en stor forandring så sovnet jeg før 2300 i går kveld, uten noe som helst å sove på og sov helt til kl 0500,wow,rekord nesten, og ikke nok med det,dubbet mer eller mindre hele tiden til jeg litt over 0900 ble trillet ned på MR..............og akkurat da som jeg var så sulten og hadde så lyst på frokost.
Ja ja, pytt sann, nå er frokosten spist og morgenstellet gjort og om en time er det mat igjen.........da er det lunsj, kl1300, jammen skal jeg si at dagene går fort her,tjihihihhi.
Nå venter jeg bare på at min kjære kommer,gleder meg og senere i dag skal jeg snakke med anestesilege og de som skal ta vare på meg i hele i morra.

For i morra......ja da skjer det. Rart å tenke på, har ventet så lenge og imorra er det dagen og ikke en vanlig dag,men en spesiell dag blir det, skummel, spennende og sikker mange mange sommerfugler i magen. Har egentlig ikke begynt å grue meg enda,men det kommer flere og flere tanker hele tiden  jo mer det nærmer seg,mange rare tanker og noen som jeg vil få svar på i løpet av dagen og kvelden.
Vet jo mye om operasjonen og hva jeg skal i morgen,men det er mye jeg ikke vet og ikke kan fortelle før alt er over. Oj JA, det er rart å vite at jeg skal være våken når de operere og legger inn elektoder i hodet mitt,det blir helt sikkert rart å høre alt som foregår,tenk bare på hvor godt det surrer og durer da vi er hos tannlegen......................og i mitt hode skal det lages to hull med drill.......,og jeg er våken men det pågår......og før dette skjer så skal det jo skrus fast en bøye til hode mitt som blir festet med 4 skruer. Utrolig hva legene får til og kan gjøre,blir imponert jeg...........tenk på hva alternativet kunne vært,tenk om ingen hadde denne kunnskapen,tenke om vi ikke kunne "reparere" oss mennesker.
Deler rom med en ung tobarnsmor som er nyoperert og har vel for å si det pent,hatt utrolig flaks takket være leger som vet hva de gjør,det hun har fortalt er ganske skremmende og kunne gått så mye værre. Men det endte godt og hun er ingen pusling har jeg forstått,en tøff ung dame og hun vil klare seg,uten tvil,men som hun fortalte,det var mange rare tanker i hodet da hun ikke visste hvordan alt ville bli og gleden hun følte da hun våknet og skjønte at det hadde gått bra...den tror jeg bare hun selv kan kjenne og føle,umulig å sette seg inn i andres tanker.
Det er jo litt merkelig da,her jeg sitter og skriver og tankene er litt frem og tilbake med tanke på i morgen, får litt sånne rare tanker iblandt da det er en håndverker i gangen som jobber og bruker drill......den lyden........får nesten litt ekstra sommerfugler i magen hver gang den surrer og går...,NEI tar en titt ut av vinduet i stedet jeg,mye kosligere. Sola skinner,gresset er grønt,himmelen er blå , 5 jenter et ute på tur med hestene sine,en perfekt da..........................får lyst til å gå ut en tur jeg,men innen jeg kommer meg ned til utgangen så er det vel mørk..............kan ikke akkurat kalles Lynet om dagen. Det går smått,veeeeldig smått,alt tar laaaang tid og jeg bør ikke holde meg for lenge når jeg skal på do kan du si. Men så langt så føles denne dagen bedre enn i går,syns vel egentlig hodet er litt mer på plass og at skillpadddeføttene går litt raskere enn i går. Er glad for de minutter som alt føles bedre,for det er jo det som er så typisk med Parkinson,det snur seg på få minutter,litt sånn on/off kan du si.
Håper dagen går fort og at jeg våkner opp litt sånn småsurrete og glad i morgen ettermiddag/kveld og alt det som vil gjør vondt er over, men det er mye igjen før den tid,mye skal klargjøres og etterhver så kommer vel nervene også,skulle bare mangle egentlig.
Skal  prøve så godt jeg kan å være innom her med noen ord og lese kommentarerr i løpet av kvelden,hva jeg får gjort imorra vet jeg ikke,mulig jeg får gått innom  for å si HEI før jeg trilles avgårde,vi får se.
Men en ting, det er en fin plass å være på,snille engler i hvitt og den engelen som passer på meg og mitt hun heter Astrid,samme som mamma ........ En snill dame,med humor,kommer av og til inn på rommet i full fart på sparkesykkel, gir a litt skjenn for hun kommer uten HJELM ,er det lov i disse travle trafikkerte korridorene da spør vi, og hun ler og lover å være forsiktig før hun suser avgårde igjen.
Nå er det tid for lunsj,blir bortskjemt her,alt kommer levert og severt,er det noe så er det bare å ringe på...................men ikke si det til noen: "det er litt godt å bli bortskjemt iblandt også", får vel nyte det så lenge jeg kan eller så lenge jeg klarer,er uvant å bli vartet opp.
Nyter siste dag før opersjonen jeg ,så får jeg ta dagene som de kommer etterhvert tror jeg,et steg om gangen ,en dag om gangen og så...................plutselig er jeg i full fart igjen og hjemme hos min kjære og mine to firebeinte............

Vi hørs,ha en fin dag alle sammen og stor varm klem fra meg.
PS: kom på en ting til,han Kirurgen som skal operer meg heter det samme som pappa,Terje,så da har jeg to som tar godt vare på meg og snart kommer min kjære også hit.

Dagen har gått så fort.....

Jeg skulle gjøre så mye,mange tanker om alt jeg skal ha gjort før jeg reiser, Herr Parkinson og jeg. Han reiser med meg imorra ,men håper at det er en mindre del av han med meg hjem, det er iallefall planene fra min side. Håpet om at operasjonen skal gjøre livet med Herr Parkinson litt lettere,iallefall i noen år og optimist som jeg er så tror jeg dette vil gå bra og til sommeren gjør jeg det jeg har planer om,et av mine mål kan du si,vel kan jo hende det blir litt vanskelig.Skal ta Flikkflakk jeg da tror jeg,men skulle det ikke gå så skal det iallefall bli en araber,legger meg i hardtrening da rekonvasenttiden er over,bare vent skal dere se,detti skal jeg nemli`klare jeg.................:-)  :-)

Denn helgen har vært både rar og fin,fin fordi jeg klarte å komme meg til dansehallen på lørdag og se Mia danse i NM og attpåtil klarte hun en råbra 4.plass i Junior Elite,det er jeg stolt av faktisk. Vi var hjemme sent , kl 2315 og gjett om jeg ble glad da jeg kom inn. Gulvene mine skint som en hvit tornado,eller nei,har jo pergo og den er da ikke hvit,men rene var de og det luktet godt av ferdig mat da vi kom inn,roser på bordet,pakke, bamsemums,sjokoladepudding,ja en stor pakke med masser praktiske ting til sykehusoppholde,det meste ...........utenom hårshampoo, hehe for det trenger jeg ikke på en liten stund fra onsdag iallefall. Jeg ser meg som ei heldig dame(hadde lyst å skrive jente,føler meg mer som det),men er jo kjærring blitt sånn aldersmessig,men hvem ahr sagt at jeg bryr meg så mye om  det da,tjhihih. Jo, føler meg heldig , har så mange som bryr seg om og tenker på og noen har gitt meg pakker som jeg skal ha med på sykehuset,det er så utrolig koselig,blir helt satt ut jeg og det er jo blitt noen psoer Bamsemums kan du si, hm er ikke det litt merkelig......... Vel,er kanskje det for noen,men de som kjenner meg vet jo at jeg har en stor kjærlighet for disse myke sjokoladebrune små BAMSEMUMSENE, ummmmmmm det er jo sååååååååå godt.

Så lørdag ble en fin dag,slitsom ,men det er det verdt. Er så glad for at jeg kom meg dit og fikk sett litt dans,wow så utrolig masse flinke talenter vi har i vårt lille land,både små og store.

I dag søndag lå jeg faktisk litt lenge og det er sjelden kost hos meg,men kom meg ikke i seng før nesten 0400 og da går det jo fort til neste dag er klar,men det var noe annet som ikke var så veldig klar i dag og det var denne skrotten min da,ble vel litt for lang dag i går og det kommer tilbake det meste av det jeg gjør. Akkurat som at det skal straffes fordi jeg koser meg og har det gøy, gjør ting jeg liker og er sammen med mennesker jeg trives med. Men sånn er det bare, en god dag gir ofte to eller fler med ikke så gode dager. Kom meg opp og har hatt masse planer i hodet mitt,må jo som sagt rekke alt før jeg reiser imorra,men fant fort ut at uten alle medisiner som jeg har hatt en nedtrapping på så vil ikke kroppen helt forstå at jeg vil så mye mer enn den vil og resultatet er jeg faktisk ikke får alt til,får det neimen ikke slik jeg vil og gjette om jeg er treg,det går sakte og sikkert steg for steg. Har da fått gjort noe iallefall,skulle ha pakket ,men det får jeg ta imorra før jeg skal dra,har en plan om at i natt skal jeg beøke senga og faktisk prøve å sove litt,tror nok denne uka i værste fall kan bli både slitosm og stri og ondag er jo dagen alt skal skje og vil gjærne føle meg litt uthvilt til det,ojojoj,det er litt rart det som skal skje,det blir utrolig spennende . Så pakker imorgen og tar med det meste jeg hadde tenkt,bortsett fra deg jeg plutselig forstå da jeg holdt på å pakke den ned,rettetanga.........hva pokker skal jeg med det,heheheh. Joda, om ikke så alt for lenge så vokser jo håret ut igjen,da vettu ,da kan jeg bruke den.

Det har gått smått ,både bevegelse og fart er ikke akkurat noe å skryte av,men jeg har da fått gjort mer enn jeg hadde trodd faktisk jeg. Ryddet og rotet og tenkt mye rart, hatt besøk,mange telefoner og lykkeønskninger har det også blitt og tenk; nå er jeg endelig kommet dit,det jeg har ventet lenge på,om et par dager så skjer det jammen å,men en ting kan jeg med sikkerhet si,at onsdag er jeg nok ikke så tøff ,men heller mer spent og alt, ja hva skal jeg si,tror tanker den dagen farer innom,gjennom og forbi,men det skal skje så mye at kanskje de timene jeg skal våken være,de første 6 timer mens alt skjer og kan skje,det er litt rart,merkelig,skummelt og spennende det jeg skal være med på.

Men dette går,det ordner seg,jeg har familie som tar godt vare på meg og passer godt på.

Har såååå mye jeg kunne skrevet som vanlig jeg,men sliter som sagt veldig med å få fingrene med dit jeg vil,de vil nok heller være i ro og slippe å skrive tror jeg,men vrang som få så skal jeg få det til,må jo skrive på bloggen min så ingen tror jeg har glemt meg bort,neida,er bare det at jeg ikke helt får det til,at jeg får gjort det jeg vil. Så noen ord ble det jo til slutt, og nå tror jeg jammen jeg avslutter med en trudeluttmtruddelei og finner senga og gjør resten imorra før jeg skal dra,det jeg ikke får til nå får jeg hjelp til da. Det blir noen spennende og uforglemmelige dager vil jeg tro, vet jo ikke hva det er før jeg er der og tiden etterpå,men jeg har tro på dette og dette skal gå.

Jeg er så utrolig glad for alle hilsninger og varme ord,det er utrolig mange som det noe godt i bor,der jo det når så mange skriver så varmende ord.

Nå skal jeg straks tusle meg i seng og når jeg våkner er det en dag så ny,en uke ,en uke så utrolig spennende, og ikke minst skummel og tankefull vil jeg tro.

Det ble da noen ord i dag også ser jeg nå,jammen fikk jeg overalt fingrene til over tastaturet gå i dag å. Sov godt alle dere så ses vi snart igjen, det går fort til imorra . klemser

Sløvedag i dag...................

Etter å ha vært oppe litt lenge i natt så tok det også litt tid før jeg sovnet,vanskelig å få sove da jeg har litt vondt og det å finne en god liggestilling som gjør at jeg får slappe av. Er vel egentlig skjelvinga som gjør vondt og utrolig irriterende. Tenker ofte at det hadde vært godt å hatt en dag uten skjelving og jammen er jeg nær den drømmen..............Nærmer seg onsdag og operasjon............ojoj,nå går det fort,kjenner nok litt mer sommerfulgler i magen når jeg tenker på hva jeg skal ut på denne uken ja. Er rart,uansett hvor mye jeg vet om det jeg skal igjennom,så er det rart å tenke på at det skal skrus inn 4 skuver i hodet mitt for å få festet bøylen som skal skrus fast slik at jeg sitter dønn fast,ingen muligheter til å få rørt på hodet under operasjonen og godt er vel det tenker jeg. Da bøylen er på plass(etter at håret er barbert bort,alt) da starter operasjonen. Da kommer det som er enda rarere å tenke på.............det skal drilles 2 hull i hodet mitt............og jeg er våken når alt dette skjer. DET gir mange tanker skal jeg si,men hvordan det blir har jeg ingen mulighet til å vite nå,må nok igjennom denne dagen og det som skjer før jeg kan fortell hvordan det var. Men 8 timers operasjon,hvorav de 6 første timene er i våken tilstand...DET ER EN RAR TANKE ,uansett hva noen sier...........men jojo,jeg får vel komme meg igang i dag,må pakke litt,noen skal visst ta en tur innom meg i dag og ønske meg lykke til,det er jo kjempekoslig.
Denne dagen går nok fort og jeg er nok også en av de som IKKE tenker overhodet på Cupfinale.

Får vel sette i gang turboen og ordne litt til morgendagens avreise,men kommer innom igjen om en stund. Hadde en fin dag i går som jeg nesten må fortell litt ekstra om. Hva dere enn skal idag,kos dere masse,gråvære skal ikke gjøre dagen grå,det er massevis å finne på,fyr i peisen,kakao med krem,sjokoladepudding, bamsemums,gjør noe moro med familien,eller ja, gjør det du føler for,det du har lyst til,kos deg masse. klemser

Ville skrive noen ord

men fingrene mine vil ikke helt være med meg. Kanskje jeg skal prøve å sove litt,klokka er jo mye blitt og kanskje det blir lettere å få skrevet litt,hvis hode og kropp får vile litt,iallefalle bittelitt. Jo, jeg prøver litt tror jeg og  i morra skal du se at jeg og fingrene vil holde tritt,bli enige så jeg kan skrive litt for denne dagen ble jo så bra og har så mye å fortelle ja,ja jo jeg skal finne senga nå, og imorra(eller i dag) skal siden min mange ord få.

En dårlig dag i dag,

må innrømme det, men en telefonsamtale med ei dame så god,hun gjorde at dagen i dag blir god.Må ikke være vonde tanker for at alt skal være galt,men alt som surrer rundt gjør sitt,hvordan skal jeg rekke alt og gjør ditt,skal jeg bry meg med det jeg ikke rekker før jeg skal dra,eller skal jeg bare tenke på meg selv, være litt egosist og mest slappe av. Det er ikke lett skal jeg si, tenker på alt før jeg skal være borte en tid,vil at det skal være i orden for de som er igjen hjemme,men vet jo at de klarer seg som jeg har sagt før,er bare den følelsen av at jeg MÅ,men nå tror jeg at jeg lar de tankene få gå,vil heller ha ork til å være sammen med mine kjære,gjør noe sammen er en god medisin,særlig nå da jeg er uten min,seponerer medisinene før operasjonene og resultatet er ikke helt bra,er jo litt vonde dager og farten er ikke slik at noen kan kalle meg lynet iallefall,mer mot den som bor i et skall,skillpaddefart.

Dagen i dag en en dag med tårer,de triller ned om jeg vil eller ei,de triller om jeg er glad eller lei,de er der,men som den kloke damen som jeg er veldig glad i, sa i dag i telefonen til meg,uten de tårene hadde du ikke vært deg. Og sant er vel det, kan man ikke innimellom alt falle en tårer eller to,hva er man laget av da, men tårer gjør så mye oss mennesker,noen vet ikke hva de skal si,blir usikkre og vil helst skli forbi,noe feller tårer med og det gjør faktisk godt å se. Tenk hva de som ser disset to,ler og gråter om hverandre,hva slgs tanker får de da,de tror sikke alt er galt og ikke noe bra,men tårer er så mye mer enn det,det handler om at man viser hva og hvem man er,følelser er noe av det viktigste vi har.
Jeg er heldig tross alt synes jeg, tenk på alle som tenker og bryr seg om meg, DET teller så utrolig mye og hjelper på om dagen skulle være litt grå.
Nå skal jeg starte dagen på nytt igjen,tror det går bedre enn før idag,skal se det til slutt blir en dag så fin og i ettermiddag vet jeg at jeg får et koslig besøk som jeg gleder meg til,heldig er jeg som har venner og familien min.

Ønsker dere alle en optimistisk og fin dag!

Jeg tror jeg kan gi meg selv tittelen....................

En Av De Heldige Her i Verden,tross alt. For når jeg leser alle koslig og omtenksomme hilsner jeg får her på bloggen min blir jeg rørt langt inn i hjertet, det gjør så innmari godt å vite at det er noen der og godt å vite at hvis jeg en dag trenger hjelp så kan jeg faktisk spørre. Glad for at dere finnes og jeg håper dere tar rosen til dere." Gla ti dekk je". Mange gode klemmer fra meg .

Noe av det jeg syns er værst

er at jeg ikke orker å hverken skrive eller snakke og slik harjeg faktisk hatt det både mandag,tirsdag og i dag. Ikke at jeg IKKE vil,men er rett og slett så sliten  i hele systemet og alt går smått og når jeg ikke er på pc`n ...da er jeg rett og slett overhodet ikke i slaget. Sier ikke dette for klage ,men vil ikke at noen skal tor jeg har glemt dem. Jeg skal prøve så godt jeg kan å oppdaterer,men sliter litt , ble tøffere enn jeg trodde det å ikke ha alle medisinene,optimisten har visst oppdaget at ikke alt går like glatt.
Av alle tullete ting jeg kan finne på(litt for å bevise for meg selv at alt går) så dro jeg på butikken i dag for å handle,noe som i ugangspunktet var helt dumt da jeg knappt kommer meg rundt i huset,men joda,jeg dro,men måtte nok spørre om hjelp på butikken idag for å klare å få handlet ferdig. Vrang som jeg er så smilte jeg så godt jeg kunne tenkte at joda,det gikk dette også,men selv om man får hjelp der,så skal jo varen inn fra bilen og inn i huset også da. Syns du ser meg vel........gående fra bilen til trappa 100 ganger for å få inne en og en vare...........neida,så ille var det ikke,men kanskje det jeg burde gjort. Kom meg da inn med alt etter litt til,var megasliten og satte meg i go`stolen......og SOVNA. Våknet av pus som gjorde alt han kunne der han lå på fanget mitt og gjorde seg til for å få meg til å våkne,neste som han smilete da jeg endelig hadde opp øynene. Var vel på tide å få av seg utejakke og sko,kanskje det var det han ville si fra.
Rart å være slik,sløv og ikke noe som virker på en måte, tenker på alt jeg skulle ha gjort,redd for å glemme noe,vil at det skal være iorden da jeg drar på mandag, og ja JEG VET AT DE HJEMME KLARER SEG, for de er utrolig flinke ,men uansett så har jeg de følelsene av at alt på enn måte må være iorden,samnne hva alle sier,så går ikke den følelsen bort. Det er litt vondt å ikke klare å gjøre det man vil,uansett hvor mye jeg prøver så får jeg ikke til,det er uvant.
Men som sagt, skal prøve så godt jeg kan å være her hver dag,ble ikke slik da jeg lå inne på Riksen fra søndag til i går, sov for det meste i mellom alle tester og prøver,ble helt utslitt jo. Men skulle det går en stund uten så er det bare fordi jeg rett og slett ikke får til,fingrene er ikke speiellt villige når jeg er uten medisiner og alt er på en måte ute av drift så da blir litt sånn "skillpaddefart" på alt jeg gjør,jeg til og med snakker sakte.............DET ER IKKE  MEG IALLEFALL, for her går kjeften relativt fort til vanlig,det  vet alle som kjenner meg.
Men som sagt, sagt,ha litt tålmodighet med meg,jeg dukker opp igjen om jeg ikke klarer alle dager.
Klemser til dere alle fra meg i min lille shakysurretealtgårsakteverden.

Egen suite jeg da..............

Helt for meg selv............wow,meg alene på en 4 mannsrom,det er LUKSUS det.........., kan både snorke og prate i søvne uten at det bryr noen,....og mat er det også, bare å forsyne seg,alt er servert. Ikke noe å klage over her gitt. Har ikke akkurat toppetasjen ,men iallefall egen suite i 4 .  Ble tatt imot av en blid og koselig sykepleier, eneste minus er den blekka på 53 ark
 med masse spørsmål på hver ark som må besvares,men det høre jo med

, legen har vært innom å hilst på ,en trivelig ung dame med et stort smil og hundre spørsmål.

Så da er det vel bare å sette seg til rette,finne blekka og begynne spørsmål/svarmaraton,å for noen spørsmål, masse rart man ikke i sin villeste fantasi har tenk på en gang.

Men nå får jeg se å komme igang,ellers tror jeg natta blir lang,men har jo hele suiten for meg selv og ingen å ta hensyn til så da spiller jeg også den musikken  jeg vil mens jeg sakte men sikkert kommer i mål....med alle de rare spørsmål.

Rart,er de ikke her så savner man dem..

Har er par som stadig er innom og kommentere bloggen min, og det er så koselig,vite at de er der og at de leser det rare jeg i blandt kommer med., har de ikke vært innom så savner jeg dem,de bryr seg og det er godt å vite skal jeg si og kommentarer er så artig å få, trenger ikke være så mange ord, en liten hilsen som sier HEi,klem eller hva man føler for,DET VARMER GODT Å NOEN ORD TILBAKE FÅ.

Å skar`n gjøre a............

Når hodet er fullt av alle disse orda,men fingre og hånd vil ikke det,de vil vil helst få være fred. Grunnen er vel det,at idag her jeg sluttet med medisinene, og det merkes kan du tro,har vært spent på denne dagen her,tenkt som så at det går sikker bra,MEN denne tilstanden er overhodet ikke bra. Lite virker kan du si,alt absolutt alt tar såå laaaang tid, og jeg veksler mellom å være sur og blid,liker ikke å være sur,men idag er jeg og kroppene litt sånn uenige kan du si og det hjelper lite å tenke på at det blir iallefall ikke bedre i dagene som kommer nå,men jeg får vel bare tenke positive tanker og gå på,jeg har jo selv valg å gjøre alt jeg skal igjennom nå. Det eneste jeg ikke har valgt selv er å få den elendige Herr Parkinson på besøk og ikke nok med det,han blir jo resten av livet å. Men som jeg sier,han har møtt ei han skal få bryne seg på.
Det er faktsik ikke så lett da,jeg av alle har problemer med å snakke å,det er sjelden jeg ikke sier noe kan du si,og selvølgelig når jeg er slik som nå,det er sa man har mye man skulle sagt,men istedet må jeg holde mye av det inni meg nå.
Men noen ting har da gått bra,Mia kom seg på Halloweenparty idag og Monika som jeg sydde en halloweenkjole til igår kveld ,gav meg en klem så god før hun også på Halloweenparty dro. Det er jo gøy å gjøre noe når den man har gjort det for setter pris på det,det er så koselig å se av den man gjør det for er så fornøyd og bli.

En rolig kveld blir det nok her, for kjærringa er ikke akkurart i full fart nei,men bare vent skal du se, on noen uker kanskje jeg er både høyt og lavt,tenk alt jeg har å ta igjen,men vi får se ,vi får se med tiden.

Det meste ordner vettu,for snille jenter også de med litt svarte vinger på..........

Må visst pakke litt...........

Fikk jo en dato som sa at jeg skal legges inn  neste mandag og har jo telt ned dager og begynner å bli klar,greit å være ferdig og ikke ta alt stress med å vente til den dagen jeg skal dra. Men jammen ringte de fra sykehuset i dag, og lurte på om jeg kunne komme på søndag,legges inn,har et par dager med prøver og tester og alt som høre med,nevrologiske,psykiatriske ja alt skal skje ,fordi jeg har valgt å være med i en forskningstudie som går over lang tid og starter da allerede førstkommende mandag klokkaa halv ti. For meg er det viktig at andre får vite og at de som forsker kan få svar og da må man jo stille seg til disposisjon, så etter en tid kansje noen kan si,hvorfor det skjer at vi får sykommer som vi får, relativt ung alder,selv om noen påstår at dette er det bare de gamle som får,men den gang ei den kom til meg og jeg var ikke gammel,nei langt i fra,jeg var jo bare først i de 40. Men ser jo det at skal noen lære mer,så må det til masse tester og undersøkelser,.hvis alle hadde sagt nei til det,da ville det meste stått stille og ingen klokere bli. Det hender at noen en ny sti må gå,noen må tråkke opp den løypa som ingen fortsatt har gått,det går nok av og til trått,men om noen år kan det store ,kloke svar gi
noe med en mening i.
Jeg tror faktisk jeg skal gjør noe som jeg sjelden gjør,finne senga mi og pakke dyna godt rundt meg og inn i Drømmeverden sklie.
Skriver mer i  morra jeg, tar så lang tid når kroppen er kjei og fingrene  de er ikke helt gode nei. Nattinatt ,er trøtt og legger meg,ses vel imorra tenker jeg

En rar dag................................

Dette har vært en rar dag,på en måte da,mine dager er jo litt rare de og som Mia bruker å si: "mamma,du er rar du...på en god måte". Når det blir sagt sånn så er det egentlig helt greit å være litt rar syns jeg,jeg kan jo ikke være en annen enn jeg er.
Dagen i dag startet litt skeivt kan du si,men det bestemte jeg meg for å gi blaffen i,med fingre som gjorde akkurat det de ville,ingenting og en fot som bare ville stå rett opp og,ikke lett å få på seg sko da gitt,men etter hvert så ga det seg litt. Men hadde ikke tid til å vente på at denne kroppen i nogenlunde normal modus skulle gå, så da bestemte jeg meg at jeg skulle sette en bolledeig,som sagt så gjort så gjorde jeg det,men resultatet ville du nok ikke se,for da fingrene krangler så faller alt jeg tar i rett og slett ned,tror faktisk det eneste det gikk bra med var deigen og godt er det. Satte dem til heving og skulle pensle dem,ja da ble det egg alle steder og ikke der det skulle bli og da de skulle stekes ,slo jeg på ovnen,men glemte noe vesentlig,satte på tidsuret så jeg  jeg ikke skulle glemme meg,men tjhihih så var det det jeg egentlig ikke burde si, tror du jeg hadde satt bollene i ovnen i,nei den var tom og tiden gikk,ble iallefall ikke brente boller vi fikk. Lo litt av meg selv ja,satte klokka på nytt igjen og jammen husket jeg å sette bollene inn,de sto der og fikk en farge så gyllen og fin,gode ble de jammen meg,kan du tro jeg spiste og koste meg. Å burde kanskje være litt stolt for det var ikke mer som falt ned,jo forresten,jeg løp litt imellom kjøkken og hobbyrom og godt var det at den ene flaska med maling som jeg  dytta ned bra bordet, var tom.
Gikk opp for å rydde litt,stablet og flyttet på,men der måtte det også litt i surr gå,tror du det jeg stabla ville stå, ånei,noen ganger lurer jeg på on det sitter en liten fyr med røde djevlhorn på skulderen min,bare for å erte og gjøre dagen litt ugrei blandt,men det er vel ikke sant.
Fikk da ryddet littegrann eller skal jeg si at jeg flyttet litt rot fra hit til dit,men føler da allikevel at jeg fikk ryddet litt,en ting er jeg sikker på,at jeg hardere til verks må gå,må nok fjerne litt,ja gå til det skritt og kaste litt.
Så var det det jeg gjorde som ikke gikk så bra,med min kropp så vrang og ugrei så er vel ikke det å flytte et stort skal alene noe for meg,men sånn jeg er så må jeg prøve alt og det kunne gått om det ikke var for at skapet var så høyt og døra så lav,det var da jeg tenkte: gjør døren høy,gjør porten bred,men neida det ville visst ikke skje,men belive it or not, jeg klarte å fikse det, skapet kom dit det skulle men det kan jeg ikke si, for gubben blir nok ikke på med da si innmari blid. At ryggen er litt ugrei og armen i streik hva gjør vel det,jeg fikk gjort det jeg ville og er fornøyd med det og hvem skulle jeg be om hjelp fra,var da ingen hjemme og jo ,selvfølgelig, min lille hund tok jo et tak og hjalp meg litt,hihih den løgnen var mer en hvit........................
har nok vært litt hyper idag,tenker vel på det som nærmer seg og onsdag om to uker på denne tid,er jeg operert og ferdig..............

Mange tanker i hodet mitt og tror jammen jeg skriver noe av de her gitt..

Livet har jo blitt som det har blitt,lært litt har jeg jo også på min vei,noen har man blitt kjent med og trodd at dette var for evig tid,men andre kommer bare innom og flyr videre etter en tid,slik er livet,det skjer i alle liv,vi blir kjent og skaper vennskap man virkelig tror på....men plutselig en dag er det ikke mer,hva som skjer og hvorfor det blir slik, ja den som egentlig visste det,men jeg velger å se det slik:
De venner man har som bryr seg om,som kom inn i livet på en dårlig tid,de som aldri ber om noe,vil bare gi,de vi gjerne vil dele det meste med,den man kan ringe uansett,de ser meg for hvem jeg er,med mine feil og alt det der. En ekte venn skal man være glad i,de er sjelden og må også tas vare på. Av erfaring på godt og vondt så vet jeg at,de som blir når det stormer mest,de er de beste jeg fant eller har fått og har lært meg med tiden at de som gikk,de har gått og jammen har de gått glipp av mye det vil jeg si,tenker på noen få for de vil alltid være der,uansett om kontakten borte er, så vet jeg at de har det bra og hvor de er,man glemmer aldri en venn samme hva, og hvorfor det  ble slik,det har ikke i dag så mye å si,men det er faktisk stusselig å oppdage å se,at noen faktisk utnyttet vennskapet og bare dro avsted.
En venn er så mangt, kommer an på hva men mener og hvor nære man er,men de beste,de som er der,de har jeg så kjær,jeg gjemmer dem i hjertet mitt og håper de alltlid vil være  livet mitt.
Noen ganger så er vi litt sta og mye kunne vært unngått hvis alle kunne si ,fortelle og høre på,spørre om det faktisk er slik,ikke høre på andres mening om noe de ikke vet,men bruke hodet og se  at det kanskje ikke var sånn det ble. Det som er negativt forteller vi til til,det positive tør vi knappt til hverandre å si...........................................
Men det er aldri for sent for noen av oss så lenge vi er på denne jord,den dagen det skjer noen med den man vil snakket med,da er det for sent å komme med de fine ord,de ord man hadde lyst å si,bruk tiden vi har nå,det er det som er viktig og tenk om man resten av livet skal bruke tid på å angrer på,det vi ikke gjorde fordi det er for sent nå.
Alle har  vel skuffet noen i livet sitt og alle har vel også skuffet blitt,slik er livet,sånn er det med det,vi er tøffe og klarer det meste om vi vil,en god venn ville aldri gått og kanskje har man etter det en venn for livet fått,en venn som aldri kommer til å gå,vil være der og bli ,og ikke minst masse glede gi.

Jeg føler meg heldig for de gode venner jeg har,de tar vare på meg og jeg håper at jeg er der like mye for dem.

Hårklipper på egenhånd...hmmm

kan det gå bra mon tro, tja , jo , jeg tar jo som oftes noen sjanser jeg, og idag måtte jeg bare prøve det ,ingen hjemme og på egenhånd,litt sånn som unger gjør, de passer jo på å gjøre noe når de tror ingen ser,men mamma`r ser jo det meste selv om vi som unger tror vi kan lur dem,men den gang ei vil jeg si,mamma`r har et slag "skjønneraltuansettblikk" og jammen tror  jeg at jeg også den egenskapen fikk. Men så var det tilbake til meg,må jo si at jeg tenkte litt at hadde jeg vært lita jente og mamma hadde resultatet fått se,da hadde hun vel satt seg ned og felt noen tårer små,for de krøllene jeg hadde da jeg var liten søt og god,de var hun redd for tror jeg, er nok bare jeg som ikke likte det håret gitt,men krøller var det håret jeg fikk,så hvor mange rettetanger jeg har slitt ut etter at de kom det vet jeg ei,MEN NÅ trenger jeg vel ikke akkurat å bekymre meg om det tror jeg. Resultatet etter et tur med hårklippere`n ble jo kort kan du si,men tar litt tid å venne seg til og tenke på ,at onsdag om to uker så skal alt håret bort så da har jeg iallefalle idag en god forberedelse gjort og resultatet tør jeg vise det,ja får vel det,men husk det er ikke lov å le. Ja ,ja ,det er da slik det ble,enkel å holde iorden er den iallefall og best av alt er jo det, er ikke en eneste krøll å se.

Skulle rydde,det var det planen var..........

men finner jo plutselig ting jeg ikke på lenge har sett,visste jo at de lå et sted,men har ikke hatt brukt for det på lang lang tid ,derfor har det ligget til jeg fant det nå og jammen kan man av slik rydding mange gode minner få. Det er vel nettopp derfor det faktisk kan ta litt tid når man skal prøve å rydde og egentlig kaste det man ikke bruker mer,men da er det hjertet og ikke øynene som ser. Og selvfølgelig så kan vi ikke kaste alt,noe vil om mange år ha en historie som kanskje noen vil ha gjenfortalt.
Det er ikke lett å rydde,eller jo ryddinga går greit,men så kommer det, man må velge og faktisk få noen i søppelsekken ned,er det ikke brukt på lang lang tid,å tror jeg den tingens tid for lengst er forbi
. Men noe må reddes og tas var på,alt kan da ikke i søppla gå og noen minner skal vel ungene våre også med seg få,MEN noe kan faktisk i søppla gå,vi kan ikke spare på alt og ta vare på.

Her er noe av det jeg fant som fikk noen gode minner frem, det minner om Mia som liten Champdanser ble og drakktkjøpet som ende med et  vennskap som vil vare livet ut,tenk at slik er livet,litt tilfeldigheter og plutselig treffer man en menneske man blir så glad i,den gode damen som heter Heidi. T-skjorta gir minner tilbake til da Maren,Mari og Mia danset trio og vi mamma`r var de store fans og ville vise det,man må jo bare være stolt av disse 3. Den blå som blinker av mange steiner på,den vil vel i mine tanker i historien gå. Den drakta ble for meg helt spesiell,har jo laget den selv og hvor mange steiner den på seg har,det er mange skal jeg si og jammen tok det nok litt tid, men jentene hadde i den dobbeldrakta ei utrolig fin tid,De SMå Blå som vi og andre kalte dem, men denne drakta kommer aldri ut fra mitt hjem.Den må jeg bare ta vare på,en plass i glass og ramme skal den få. De var jo faktisk på tv med den,de ble intervjuet av Sportsreyen da de 8 år var,fikk mange rare spørsmål og jammen hadde de også noen søte og artige ord til svar.

Jeg er nok litt sånn frem og tilbake idag,eller on og off,kan du si. la meg kl 0400 og stod opp igjen da klokka var 0700,kan vel nesten si at jeg var innom senga for å snu. Lite søvn er ikke bra,det er ingen tvil om det,og vet at det er viktig for at vi skal ha det bra,at kroppen skal fungere og gjøre som vil vil,men det å sove, det er noe av det som er vanskelig for meg og av og til så får jeg det bare ikke til, hvor mye jeg enn vil. Det er iallfall bedre å gjøre noe da,,for å ligge i senga i timesvis og snu seg hit og snu seg dit, for så å gjøre samme om og om og om igjen,det hjelper ikke noe på søvnløsheten.

Tror jeg skal være glad for at jeg er litt krativ og har noe å finne på,både på dagtid og natt får da får jeg iallefall tiden til å gå, og jammen blir det noe av det jeg finner på,en gave som noen kanskje itl jul kan få.

Og dit går det fort ja,huffameg, vet ikke hvordan alt blir før jul jeg,føste får jeg ta den tiden jeg skal på sykehuset ha,så får jeg se hva resten av dette året blir av. Hovedsaken for meg nå,er at alt i forbindelse med opersjonen og tiden etterpå skal gå bra, jula den komme vel uansett den og det ordner seg vel som det alltid gjør.

Livet...

er en merkelig sak,vi valgte ikke å komme hit,den avgjørelsen kunne vi ikke ta,men resen av livet og hvordan det skal bli,det er noe vi selv må ta tak i.
Vi kan ikke bare gå å vente på,at andre skal hele livet oss ta vare på.Vi har et hode og hos de fleste så er det faktisk et innehold der som kan brukes og brukes bør,si hva man mener,vise at man kan,vise at vi er til og er en del av verden som mange andre er,ikke bare gi opp og sitte der.. Det ER mange tunge dager,det vil det alltid bli. Vi skal ikke bare igjennom livet skli og hvis vi spør de gamle om hvem som virkelig livet har levd,den som fikk alt servert eller den som hele livet har stått på og strevd.
Vi må nok mange av oss lære oss det, å sette pris på mere og muligheter se,ikke sitte på gjerdet og på andre se,nei hopp ned og sleng deg med. Ikke tenk på de som stadig må slenge med leppa og bry seg med alt, de er faktisk de som har tatt det største valget veldig galt og spør du disse da de gamle blir, om livet var bra og hva de fikk ut av det. Ja da tror jeg vi en litt småsur og litt bitter sjel vil se,kansje de angrer for alltid at de ikke turte å gjøre det...det de andre gjorde , de som sitter igjen med så mange minner så gode.
Og hva er livet uten venner lurer jeg, det må ikke være mange,de beste er de som viser at de bryr seg og sier som det er,men også at de vil ha noe igjen når de er i situsjoen at de trenger så inderlig en venn.
Hva er vel bedre enn en morgen litt grå,at telefonen ringer og man tenker at,nei huff orker ikke en telefon nå, og hva skjer jo den samtalen den betyr så mye og kan gjøre en så glad og får meg til å tenke hvor heldig jeg er,som har disse vennene kjær og håper at de også føler at jeg til tider for dem der er. Jeg elsker livet og  vil muligheter se og om 14 dager så vil det masse forandringer skje, kanskje vil noe bli litt snudd opp ned,men håper det snur til det bedre,gir meg litt a meg tilbake kan du si,kanskje noe vil litt letter for familien og meg bli, jeg tror det ordner seg,JA DET GJØR DET, bare vent skal du se,jeg blir så sprek at jeg på gresset kaster meg av sted,tar en flikkflakk,heheh joda....det ER lov å drømme,det er også en del av det å leve.

Mandag.....igjen..

Kommer ofte den mandagen,like sikkert som at søndagen er over så kommer mandag snikende mens vi sover. Ja de som sover da, for alle gjør ikke det,ta en titt på facebook så ser du det. Noen vil sove og noen vil ei,noen er hypre hele døgnet rundt,mens andre andre sovner bare de blunker sakte spør du meg, egenskap jeg må si jeg misunner litt, for mange døgn med lite søvn, gjør at dagen og uken fort kan bli slitsom og stri. Søvn er en omdiskutert sak,alle vet oog har all  verdens gode råd, gjør ditt gjør datt så skal du se,at til og med du får sove. Hadde det vært så lett,ja da hadde jeg blitt glad, tenk bare å ligge i en god seng,lukke øynene og bare sovne sånn på en,to tre, ååå jeg misunner de som har den evnen og klare det.

Det fine med oss mennesker det et jo det, vi kan omstille oss på en måte og venne oss til,om det ikke går slik vi vil,så kan vi finne en annen mulighet ,noen sover lite ,noen sover mer , andre sover masse og disse er det sjelden man ser. Alder har jo også mye å si, som småbarnsforeldre så ønsker vel de fleste at de kunne sove mer, ungdomstiden må da være den tiden for de fleste av oss , at vi sover mer enn alt annet på vår jord,sene kvelder og tidlig opp for de som på skole skal,de som ligger lenge og sover dagen lang, ligger de og venter på et kall?

Det er vel noe som hører alderen med , det med å sove, være litt sløv og kanskje litt negtivt på ting og tang se, det beste er at det ordner seg, vi utvikler oss de fleste av oss og kommer oss litt videre og plutselig vil man opp tidlig for å soloppgangen se, ja hvem hadde trodd det om noen sa at det slik ville bli. Så går da årene og det er nesten slik at det på en måte snur, litt rart spør du meg,men de gamle er vel de som sover minst, er opp før fuglene synger og avisa er på plass og sitter der å venter på at den skal dumpe i postkassa ned, og før det skjer så har de drukket en kaffe,ja både to og tre.

Det er faktisk den beste tiden på døgnet det, den tiden før alle andre står opp og det lysner til dag, sola våkner og vil også stå opp, DA ER DET HERLIG å stå på en topp, en utsikt hvor man langt kan se,set er stille ,ikke et menneske å se og titter man litt ekstra så ser man jo, at jammen har man selskap at en firebeint eller to,de kikker litt og lurer nok på, når dette mennesket med det fotogreia skal gå og jammen er det ikke bare det mennesket eller da,det er jo med en slags skapning så rar,,den har fire bein og en hale som går frem og tilbake jo mer den ser,den snuser og er litt skummel synes de,som bor i skogen og gjemmer seg litt for oss,men de gangene de titter frem så vi mennesker får se, ja da ser vi at skogen inneholder mange dyr så utrolig nydelige.

Å starte dagen slik det gjør godt, ser alt vi har som vi kan være i,naturen er en skattekiste så stor og alt det spennende som der bor,det er jo alltid så kos å få se,noen av disse dyrene,men da må man være litt lett på tå,være litt tålmodig og vente litt,da plutselig var et av skogens sur som måtte ta en titt og kanskje var jeg så heldig at det ble med på kameraet mitt.

Det er jo slik det har blitt,at mine dager ofte starter litt stritt, men som alt annet vi venner oss til, så blir dette også en slag "livsstil", ikke noe man vil,men det er utrolig hva man venner seg til og valget er jo ikke så fritt,sammen hva jeg tenker og tror skal gå,finner andre måter å gjøre det på,men neidag kroppen har bestemt seg for at den skal være vrang og vond og iallefall ikke la meg gå.

Men tålmodig som jeg er(hm, lurer på om alle er enige i det,hehe) så kommer jeg meg opp i sittestilling og sitter da der, venter på at alt skal våkne,både hode, kropp og tær, for prøver jeg for tidlig så går det ikke bra, nei da er veien til gulvet kort og når jeg førstes faller dit ned,ja da er veien opp igjen enda værre om jeg alene hjemme er,så det beste for meg er da å slappe av og bruke tid, for det skjer da noe etter en tid. Det er vel ikke helt rett å si at jeg farer av sted,men litt sånn skillpaddefart som jeg bruker å si,og ja jeg skal love at det tar litt tid,men første må er alltid det: over dørstokken fra soverommet da vil jeg gangen se, og litt videre der så er jo badet jo,kommer jeg meg inne dit så er målet å bli ferdig der før det har gått mer enn en time eller to,men skulle det bli slik at jeg blir der en stund så har jeg jo alltid mobilen med, der er det jo noen spill jeg kan gjøre så tiden går.

Helt til jeg da kommer på,at fingre må jo være i drift hvis jeg skal på telefonen trykke litt,så da ble det slutt på den planen gitt. Etter en stund og noen klær er på så klare jeg ikke vent mer og må bare komme med ned trappa til første etasje for da føler jeg at,nå  er jeg i gang med dagen min, og selv om den starter litt trått og jeg må slite litt,så tror jeg jammen at dette også blir en fin dag gitt.

Ser meg rundt,tar en ekstra titt, livet er da veldig bra,selv om vi av og til må slite litt.

Bilde jeg har lagt ved idag ble malt i går og modellen er dansejenta Tuva

Ha en kjempefin dag !

Skal det være slik.................

Hvorfor er alle så stressa og skal rekke alt, unger skal kjørers litt hit og dit,de som har mange må da ha et slit. Får de med alle eller er noen glemt et sted, kanskje de teller over da alle er i ro, er alle her ,nei det mangler jo to. Åj, den ene er jo flyttet ut ,glemte det,det rette antallet skal jo være 3,for den ene er jo over hos sin kjæreste og blir vel der uka leng, ja kanske stikker de innom her en gang. Men uka er jo så travel for oss alle og enhver, skal vi virkelig leve i dette stresset her. Må vi rekke alt , hva med å puste litt,det blir ikke moro av slik,nei bare slit.
Beundrer mange av de som storfamilie har,men blir det igjen noe tid til mor og far. Alle trenger litt tid for seg selv , litt voksentid,tid til å snakke og kjenne og føle på,bare være to og hverandre se,men det er ikke lett akkurat det. Tiden flyr og vi henger med,vil jo at ungene skal få være med ,treffe venner , gjøre det som unger gjør,de blir fort nok store og farer på egnehånd avsted. Hva gjør vi da den dagen tro, må vi da sitte og bare ta det med ro, lurer på hvor tiden ble av,eller vil vi sette pris på at vi var der og stillte opp,vite at ungene hadde det bra,er nok av dem som ikke følger opp,men gir ungen noen kroner og et busskort,nok av de som altid andre må spørre om å få sitte på,ingen følger dem opp eller spør om hvordan dagen har vært,hvordan det gikk på skolen i dag, hva med treninga da, gikk den bra.
Vi er litt stress alle mann,noen vil nok ikke være enig i det,men sett deg ned og tenk littegrann,se over dagen,hva har du egentlig gjort, det er da en grunn til at dagen gikk så fort, at en ble til to og to til tre og plutselig fikk vi slutten av uka se.
Hva med å finne seg noe godt å spise og knuppe på, en god pute, et pledd,en bok eller film, hva som helst, bare slappe av............
Hva om man en dag ikke får gjort  alt man gjorde før,hva om man må ha hjelp til alt man gjorde før,hva om man må planlegge den minste ting,ha dårlig samvittighet fordi man ikke får fulgt opp ungen sin,hva med den følelsen at man ikke overhodet strekker til, alt går sakte man får ikke lengre til,ikke noe blir som det var,man får det bare ikke til. Alt går sakt og alle må bestandig vente på,den som er så treg og gjør at tiden blir knapp til det man skal ut på. Det hjelper lite å starte før, for uansett så er det noe som gjør,at samme hvor god tid man har så går ikke noe som før, det er bare blitt slik og det tar tid å innrømme og se,at livet ikke er som før,mye er forandret og vil aldri mer bli slik det var,men da er det viktig at man tak i tanken tar. Hva gjør man nå,skal man bare sette seg ned, gi opp og synes alt er dumt,nei pokker,det går da ikke det, hva hjelper det å synes synd på seg selv,men at man mange rare tanker har i hodet for man skjønner det,ja det må jeg si, for ingen trodde at man skulle få et så annerledes liv.
Det er ingen oppskrift på livet,det var ingen bruksanvisning med og er det noe jeg er glad for så er det nettopp det. Vi har et hodet vi skal tenke med, vi kan brukes til noe de fleste av oss,det handler bare om at vi av og til må stå på litt ekstra, ja rett og slett sloss, sloss for å få være oss selv og føle at vi noe er verdt, si fra at sånn er det , slik er jeg, jeg vil ha det slik og ikke som alle andre, for det er bare JEG SOM ER MEG. Det rare og fine er jo det,at med aldre og litt ballast i livet så får det meg til å andre veier å se,det finnes så mange muligheter om man vi se, selv om noen ikke bestandig er de enkleste så bare prøv, det meste er mulig skal du se.
Det er ikke lett å innse at det man gjorde før ikke lengre går,det gjør vondt langt inn i sjela og man tenker på hvorfor skulle det bli slik, hvorfor måtte det slik gå. Kanskje var det meg som ble valgt til dette fordi, nettopp jeg kan klare det, er vrang som få og kommer langt med det og ser verden og livet som den er å se. Vi får ikke noe gratis,vi må slite for alt. Det er nettopp detsom gjør oss til den vi er, se realitetene, sånn er det bare,sånn er det med det.
Det er ikke moro å oppdage at,alt, absolutt alt er forandret og ikke som før, alt må planlegges og skrives ned og skal jeg gå trappa så må jeg tenke så jeg ikke snubler og faller ned. Det hjelper mye å telle 1, 2,1,2 eller høyre,venstre,høyre,venstre,bare for å fortelle det til maskineriet mitt at meg skal du ikke få lure gitt. Men alt har tatt litt tid for å komme hit,frustrasjoner og tårer vil det vel alltid bli,ingen kan da går rundt å bestandig være blid. Vi har våre tanker alle og enhver og alle bør ikke gjemmes under topplokket oppi toppen der. At jeg har blitt litt rar , ja rarere enn før, det merker jeg godt selv og det er jo det som vondt gjør, hva tenker lurer jeg på,,men har vel kommet fra til andre meninger og tanker nå. Hvordan jeg er eller hva hva andre tenker om det, det er det vanskeligå gjøre noe med. At alt i livet mitt ikke er som før,det er nettopp det som gjør at jeg ikke vil gi opp,jeg tror at faller man ned så MÅ man bare klare å klatre tilbakeopp. Det er et lyst for alle et sted,som jeg alltid bruker å si: VI MÅ BARE LÆRE OSS Å MULIGHTER SE, ikke bare sette oss ned fordi vi ikke fikk til nettopp det, det vi alltid gjorde før,det som ikke tok lang tid,alt vi gjorde det gjorde vi, uten å tenke på hvordan og om det tok lang tid.
Det å skrive tar meg utrolig lang tid,for noen oppi toppen her vil meg bare feil bokstaver og rekkefølge gi,, at jeg har dager som ingen hører hva jeg sier eller kan forstå,fordi jeg mumler og det er ikke det værste nei, jeg tror jeg snakke så høyt og klart,men de andre hører ikke noe, for jeg går egentlig bare å hvisker og mumler no`. Det er så rart å tenke på, jeg syns alltid at jeg snakker så høyt og sliter litt med det,men faktisk er det motsatt så andre ikke høre hva jeg prøver å si,så rart,det er da jammen litt merkelig. Det er litt rar å litt "rar" bli, men valget mitt å er ta det som det er,jeg er bare slik og det kunne jo værre vært, og er man litt rar så blir man jo lagt merke til og ikke helt glemt og kanskje noen har lagt meg på en god plass i hjertet sitt,slik jeg har gjort med noen utvalgte i hjerte mitt. De som har fått plassen der,de er for meg noe spesiellt ,noen jeg aldri vil glemme,men alltid ta vare på,men det er mange jeg  bryr meg mye om. Det er mange måter å bry seg om på,å vise at man er der, ringe å si hei,vise at man bryr seg,det er så lite om skal til,vil at alle skal ha det bra,men også at vi skal jobbe litt for det vi har, sette pris på livet,vet vet aldri hvor lenge det blir sånn og hvor lenge vi livet har.
Jeg tror at optimisme,pågangsmot, masse sunn fornuft og latter og lek, omsorg og kjærlighet, alt dette og livet blir et godt sted å være,men vi må jobbe for alt, det kommer ikke av selv og husk at hver og en av oss er så utrolig spesiell.
Noen ganger må oppdage det selv, at vi er på vår egne måte spesiell, men kankje bruke de evner man har til å se, at vi kan gjøre mye mer ,det er sant, PRØV  SKAL DU SE, kanskje du får deg en overraskelse.