onsdag 26. oktober 2011

Mange tanker i hodet mitt og tror jammen jeg skriver noe av de her gitt..

Livet har jo blitt som det har blitt,lært litt har jeg jo også på min vei,noen har man blitt kjent med og trodd at dette var for evig tid,men andre kommer bare innom og flyr videre etter en tid,slik er livet,det skjer i alle liv,vi blir kjent og skaper vennskap man virkelig tror på....men plutselig en dag er det ikke mer,hva som skjer og hvorfor det blir slik, ja den som egentlig visste det,men jeg velger å se det slik:
De venner man har som bryr seg om,som kom inn i livet på en dårlig tid,de som aldri ber om noe,vil bare gi,de vi gjerne vil dele det meste med,den man kan ringe uansett,de ser meg for hvem jeg er,med mine feil og alt det der. En ekte venn skal man være glad i,de er sjelden og må også tas vare på. Av erfaring på godt og vondt så vet jeg at,de som blir når det stormer mest,de er de beste jeg fant eller har fått og har lært meg med tiden at de som gikk,de har gått og jammen har de gått glipp av mye det vil jeg si,tenker på noen få for de vil alltid være der,uansett om kontakten borte er, så vet jeg at de har det bra og hvor de er,man glemmer aldri en venn samme hva, og hvorfor det  ble slik,det har ikke i dag så mye å si,men det er faktisk stusselig å oppdage å se,at noen faktisk utnyttet vennskapet og bare dro avsted.
En venn er så mangt, kommer an på hva men mener og hvor nære man er,men de beste,de som er der,de har jeg så kjær,jeg gjemmer dem i hjertet mitt og håper de alltlid vil være  livet mitt.
Noen ganger så er vi litt sta og mye kunne vært unngått hvis alle kunne si ,fortelle og høre på,spørre om det faktisk er slik,ikke høre på andres mening om noe de ikke vet,men bruke hodet og se  at det kanskje ikke var sånn det ble. Det som er negativt forteller vi til til,det positive tør vi knappt til hverandre å si...........................................
Men det er aldri for sent for noen av oss så lenge vi er på denne jord,den dagen det skjer noen med den man vil snakket med,da er det for sent å komme med de fine ord,de ord man hadde lyst å si,bruk tiden vi har nå,det er det som er viktig og tenk om man resten av livet skal bruke tid på å angrer på,det vi ikke gjorde fordi det er for sent nå.
Alle har  vel skuffet noen i livet sitt og alle har vel også skuffet blitt,slik er livet,sånn er det med det,vi er tøffe og klarer det meste om vi vil,en god venn ville aldri gått og kanskje har man etter det en venn for livet fått,en venn som aldri kommer til å gå,vil være der og bli ,og ikke minst masse glede gi.
Jeg føler meg heldig for de gode venner jeg har,de tar vare på meg og jeg håper at jeg er der like mye for dem.

2 kommentarer:

  1. Synes du skal tenke på hvor god venn DU er jeg, Anita!!! Alle trenger vi iblant noen til å lytte, noen som kan trøste, noen som kan hjelpe og noen som bare er der, men akkurat nå er det du som trenger dette... Tillat deg å være bittelitt svak en liten stund, og la vennene dine få hjelpe deg når du trenger det!

    That's what friends are for!!!

    Go'klem fra Hege-mor!!

    SvarSlett
  2. Du Hegemor,du er bære god du,glad for at vi "fant igjen" hverandre jeg. stor klem fra meg til deg!

    SvarSlett