Livet...

er en merkelig sak,vi valgte ikke å komme hit,den avgjørelsen kunne vi ikke ta,men resen av livet og hvordan det skal bli,det er noe vi selv må ta tak i.
Vi kan ikke bare gå å vente på,at andre skal hele livet oss ta vare på.Vi har et hode og hos de fleste så er det faktisk et innehold der som kan brukes og brukes bør,si hva man mener,vise at man kan,vise at vi er til og er en del av verden som mange andre er,ikke bare gi opp og sitte der.. Det ER mange tunge dager,det vil det alltid bli. Vi skal ikke bare igjennom livet skli og hvis vi spør de gamle om hvem som virkelig livet har levd,den som fikk alt servert eller den som hele livet har stått på og strevd.
Vi må nok mange av oss lære oss det, å sette pris på mere og muligheter se,ikke sitte på gjerdet og på andre se,nei hopp ned og sleng deg med. Ikke tenk på de som stadig må slenge med leppa og bry seg med alt, de er faktisk de som har tatt det største valget veldig galt og spør du disse da de gamle blir, om livet var bra og hva de fikk ut av det. Ja da tror jeg vi en litt småsur og litt bitter sjel vil se,kansje de angrer for alltid at de ikke turte å gjøre det...det de andre gjorde , de som sitter igjen med så mange minner så gode.
Og hva er livet uten venner lurer jeg, det må ikke være mange,de beste er de som viser at de bryr seg og sier som det er,men også at de vil ha noe igjen når de er i situsjoen at de trenger så inderlig en venn.
Hva er vel bedre enn en morgen litt grå,at telefonen ringer og man tenker at,nei huff orker ikke en telefon nå, og hva skjer jo den samtalen den betyr så mye og kan gjøre en så glad og får meg til å tenke hvor heldig jeg er,som har disse vennene kjær og håper at de også føler at jeg til tider for dem der er. Jeg elsker livet og  vil muligheter se og om 14 dager så vil det masse forandringer skje, kanskje vil noe bli litt snudd opp ned,men håper det snur til det bedre,gir meg litt a meg tilbake kan du si,kanskje noe vil litt letter for familien og meg bli, jeg tror det ordner seg,JA DET GJØR DET, bare vent skal du se,jeg blir så sprek at jeg på gresset kaster meg av sted,tar en flikkflakk,heheh joda....det ER lov å drømme,det er også en del av det å leve.