Long time,no see.................har ikke hatt noen skrivetid....

oj,oj,nå er det lenge siden jeg har vært på bloggen min,har vel hatt noen jern i ilden kan du si,ikke helt planlagte ting,men rett og slett litt sånn hurten og sturten..............uten å tenke meg om kanskje,men liker litt sånn fort og gæli av og til...tenke kan man gjøre senere. Selv om jeg vet, innerst inne at for min egen del og for at alt skal klaffe sånn noenlunde for meg og han derre "kompisen" min, herr Parkinson så bør det meste av dagen planlegges litt,selv om jeg vet at neste alle planer går i vasken fordi ikke noe blir som tenkt.
Så hvorfor har jeg ikke vært innom her på en stund, jo som den gale dansemamma jeg er så satt jeg her med en merkelig følelse av at noe var galt....sendte Mia til Østerrike, Graz og HiphopVM..... Hadde ikke før ønsket henne og alle en godt tur og masse lykke til i VM,ruslet ut fra flyplassen ,satte oss i bilen...tirsdag var det..............og så kom tankene. HERREGUD, skulle ikke jeg være med Mia til VM, jeg som har stått over kun 2 konkurranser siden hun begynte å konkurrere som 5 åring, og de 2 har vært veldig gyldig fravær,selv om jeg faktisk prøvde å bli med på begge,den ene turen endte med at gubben bare kjørt rundt i første rundkjøringa rett ved her vi bor............og sa at "nei, det får være grenser for å pine seg selv, du er jo dårlig og hører hjemme i senga",som sagt så gjort, jeg havnet i senga,kunne knapt bevege meg og endte med en "hælvetesdag" hjemme. Vet ikke hvor mange sms`r jeg sendte, alt gikk så tregt,hadde da jammen "dansemammaabstinenser", ja det måtte vær en av den dagens diagnoser. Herregud, ble jo mer dårlig av å være hjemme da, eller , nei det er litt løgn, for dagen etter ble jeg innlagt på sykehuset fordi jeg ikke kunne gå, hadde hatt en ryggmargsprøve før i uka, den som tok den var "litt uheldig" kan du si og stakk feil. Det ble ikke noe godt resultat for meg,men tenkte jo som vanlig at" det går vel over". JODA, lov å være optimist,men kanskje lov å bruke hodet iblandt også,MEN den man sist tenker på er jo seg selv,bare alle andre har det bra,SÅNN ER DET  BARE.
ja og så tilbake til VM da, vrang som jeg er så begynte jeg å lete etter reise og hotell,MEN det skulle ikke bli en enkel jobb nei.....ikke et eneste et hotell som hadde ledig rom, jeg mailet, ringte,ringte og mailet,men resultatet var det samme: No room for Mrs Anita. Pokker hva gjør jeg da, joda, masse rare ideer dukker igjen opp i hodet mitt( rart det det,dukke ofte opp sånne rare ideer gitt).
Så......kl . 0200 natt til onsdag satte jeg meg ned foran pc`n,at det i det hele tatt finnes så mange reiseruter og muligheter for å komme et sted ,det hadde jeg ikke trodd i min villeste fantasi, mange rare muligheter, med en reisetid opptil et døgn og mer for å komme seg til Graz, faktisk innom de fleste land og steder du ikke hadde tenkt på en gang, og prisen, jo den var like sprø som reiseruta. Så der satt jeg, tok meg tid til et par turer på do den dagen, glemte å spise, og etter mye om og men,mange telefoner og mailer så fikk jeg kl 2130 på onsdag kveld en billett.............JUHUUUUUU, jeg skulle til VM, VM i hiphop.........MEN hva med overnatting, finner vel en krakk et sted tenkte jeg,eller et badegulv på et rom til en av de andre dansemamma`r, særlig , igjen er jeg optimist, .....jeg på et badegulv, måtte hatt heisekran for å komme meg opp igjen fra gulvet jeg da, jojo, i nødens stund er det utrolig hva man tenker. Nøden og nøden forresten, var vel ikke livet om å gjøre,men kan være denne ene gangen Miamin er med i et Verdensmestersakap.....og da skulle jeg liksom sitte hjemme, skjønner ikke hva jeg hadde tenkt på, eller jo gjør vel det,men sta som jeg er så ble det både mulighet for en seng takket være litt omrokkeringer av rom mellom em dansemamma og en dansepappa og plutselig hadde jeg en seng,juhuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuu, jeg skulle på tur...
JA,pakket og klar, men flyet gikk visst på en litt ugunstid tid, ikke flybuss og ikke tog var så tidlig ute(bor på landet jeg vettu) og gubben.....han var på tur til Trøndelag på jobb. hva gjør jeg, jo ...hm kunne jo begynne å gå, men dei, ingen god idee det akkurat, er jo bare 9 mil, men heldig som jeg var så ville yndlingssønnen min kjøre meg inn til flyplassen. Så da dro vi herfra, klokka 0300 og jeg hadde vært våken i litt over et døgn allerede,men reiseklar som få, dette fikser jeg vettu,dette skulle gå........
Så kommer det jeg egentlig ikke skulle si,men turen fra Oslo til Frankfurt gikk vel nogenlunde greit,merket bare at jeg begynte å bli litt sånn "uggen" på en måte,men tenkte st jeg hadde jo noen timer med venting på flyplassen der, før neste fly skulle ta meg til Graz,MEN ble rett og slett helt elendig,klarte nesten ikke å gå, alt gikk rundt, fikk satt meg på en plass og alt ble bare værre gitt og vondt var det. Prøvde å sove,men det er jo ikke akkurat min store kunst her i verden og jeg bare smådubbet litt,formen ble værre, kom meg på do og kastet opp, husker neste ikke hvordan jeg kom meg tilbake til gate`n,men husker at ei dame satt å så på meg hele tiden. SÅ var det bussen fra gate`n til flyet,pokker å høyt det er å løfte bena fra bakken og opp til bussgulvet a, og ikke nok med det,men luften av flybensin er ikke det beste jeg vet.........så der ble det igjen noe som kom opp og ut......jaja, tenkte jeg, herfra går det vel bare en vei........oppover ....MEN for første gang i mitt liv ble jeg nesten nektet å få bli med på flyet, flyvertinnen syns jeg så så elendig ut og mente at jeg rett og slett ikke var flybar, noe jeg vel egentlig heller ikke var,men hva gjør man ikke for sitt barn. Så da jeg fortalte at det av og til var slik,spesiellt da jeg var på fly og hvorfor så fikk jeg være med,men hun passet på meg hele turen, ordnet så jeg hadde noe søtt, noe å drikke og turen gikk ikke så værst.
Så, da skulle jeg finne meg en taxi, som sagt så gjort,så 4 peroner i stedet for en,setter meg inn og sier hvor jeg skal og sjåføren ser dumt på meg,engelsk sier du, nei du, her prater vi IKKE engelsk nei,så da var det litt kronglete å få sagt hvor jeg skulle, for sjåføren visste ikke hvor hotellet lå, pokker måtte jeg virkelig gå. Men etter at gjeipen bare ble lengre og lengre på den "blide" sjåføren så fant vi hotellet og godt var det, for da hadde jeg ikke klart mange minutter til før jeg hadde "kræsjlanda" trur jeg.
Kom meg inn på hotellet, traff de andre på tur ut,fikk romnøkkelen,la meg på senga ............og sovnet......faktisk, helt sant,men at skjelvinga i kroppen min var rimelig høyt oppe på Ritchers skala, ja det skal jeg love deg.
Jada, jeg kom meg jo til Graz på en måte, våknet og kom meg i hallen,noe uttafor,men jeg burde fått VM medalje i "å late som alt er bra), det er jeg god på.

Men samme det, verdt det var det iallefall....fikk jo se Mia danse..............og alle de andre, wow, moro å være der, litt sånn magiske, jeg i et VM........hadde vel aldri trodd at noen i min familie skulle komme dit.......OG HER VAR vi, Mia som utøver og jeg som publikum..............WOW, jeg kom meg dit jeg vettu...................
Men har nok gjort men non tanker, faktisk noen fornuftige tanker...............bør vel egentlig ikke reise alene mer kanskje, greit å ha litt selskap kanskje......................
Jeg er ikke den som klager mest over livet, vil klare meg selv, hater å spørre om hjelp, vil ikke bli en byrde,det meste går, tar bare litt tid og kan til tider være litt vondt,MEN jøss å stolt jeg er da jeg faktisk har klart meg selv.............................
Men en ting er jeg utrolig dårlig på, hm er  vel mer enn bare en ting,men akkurat dette sliter jeg litt med,...............jeg mister helt reningsasansen....så.......se da for deg meg.....ute alene i Graz......... ingen som vil snakke engelsk.............mistet totalt retningen gitt, gikk og gikk, tørst  ble jeg jammen å, men tenkte at jeg er da på tur, har med kamera, fant ei lita sjappe hvor jeg fikk kjøpt drikke,fikk tatt medisiner, litt for sent,men jøss det ordna da seg.Fulgte trikkeskinna ei stund, den måtte jo føre et sted, i hverste fall rundt og rundt.................syns egentlig livet gikk litt sånn på skinner ei stund der gitt,hihihih, men fikk da etterhver litt fart igjen på den innebygde(men utgått på dato) GPS`n og der var jammen stedet jeg gikk ut fra for et par timer siden..........GPS`n virka jo,eller jo er da en måte å se det på da og ikke minst: jeg fikk frisk luft, trim,vonde bein og gnagsår, altså tegn på at jeg har vært i drift  og gjort noe fornuftig..:-)
Angrer ikke på at jeg dro dit, snille og greie dansere,hyggelige foreldre som jeg håper vi ser igjen en annen gang også,så masse utrolig dansere,dansere på alle nivåer,mange nasjoner og alle med en lidenskap og den lidenskapen er stor og betyr mye: DANS........ Dance - a way of life!