Du spurte ikke................

Du spurte aldri, du bare kom.
Du tok deg til rette helt plutselig en dag,
og er det rart at jeg til deg bærer nag.
Du tvingte deg inn i livet mitt og hvem vil
ha et slik liv som mitt nå har blitt.
Du kom litt brått og uventet inn,du gjemmer
deg i både marg og sinn,og ikke hjelper det
om jeg roper høy: "vær så snill å forsvinn",
nei du er kommet til meg for å bli, men her skal du det nok¨
ikke så lett få, for jeg lover deg at jeg er vrang og i meg du har
fått noe å bryne deg på.
Jeg gir meg ikke og tenker som så,at alt som er litt vanskelig,det
skal nok på en eller anne måte gå. Med tiden til hjelp og masse godt
humør. så prøver jeg så godt å la seg gjøre å gjøre alt jeg gjorde før.
Så kjære Herr Parkinson det sier jeg deg, skulle det en dag muligheten by seg ,ja
da skal du se,da kaster jeg deg ut og slenger deg langt langt av sted, for du er den jeg allerminst vil
hver dag  se.  Hvor jeg enn er så er du med, du lar meg aldri slippe alene avsted,du gjør at det jeg gjorde før,nå bare blir til en stor og vanskelig bør.
Men sier deg en ting du Herr Parkinson, du skal ikke få trykke med ned på bånn, en evig
optimist jeg er og dette skal jeg klare, har da flere ganger før vært ute i dårlig vær og lar meg ikke
tråkke på av en som er så vanskelig og sær.