Han er ikke snill idag han herr Parkinson,men det er jo sånn han er,liltt dum,litt slem og utrolig sær. Han er som han er og vanskelig å gjøre om på, men akkurat nå skulle jeg ønske at han lang bort hadde dratt og aldri kommet igjen mer,men slik er det bare i drømmer som skjer.Har tenkt litt ,men finner ikke svar, hva som kan sammenlignes med denne kar som er så ugrei mot de han blir kjent med og attpåtil så flytter han bare inn, han spør aldri,han bare sniker seg på og blir der for alltid og er sur som få.
Han er der om natta,han er der på dagtid, han er der for alltid ,han er ikke god og jammen er gørr da jeg skal ha på meg sko, om jeg vil vil ha høye heler så vil ikke han vil jeg sykle så surver han å,går jeg  en lang tur så bryr`n seg med det, han vil jo bry seg og snu og vende på,uansett hva jeg vil gjøre nå,så sørger han på at det ikke vil gå,men jeg  skal ikke  la meg knekke nei, jeg er jo vrang og prøver det jeg vil,må jo uansett bevise for meg selv at det ikke alltid går det jeg hadde bestemt meg for allikevel. Hovedsaken er at man prøver på,selv om man er sikker på at dette umulig kan gå, noen ganger så ordner det seg og da har jeg vunnet syns jeg.
En ting jeg sier hver dag, uansett hvordan dagen starter og arter seg,så har jeg bestemt for at han ikke vinner over meg og start alltid dagen med å si mens jeg prøver å være bli:Tror denne dagen blir fin jeg! Og blir den ikke så bra så vet jeg at,hadde jeg vært sur så ville jeg en værre dag hatt.
Vi har et liv,en sjanse og den må vi ta vare på,om noe ikke går så prøv igjen og går det ikke da ,så finn en annen måte å gjøre det på. Jeg tror at det meste kan gå.